Bokmålsordboka
konsert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konsert | konserten | konserter | konsertene |
Opphav
fra italiensk ‘overenskomst, samklang’; av latin concertare ‘strides’Betydning og bruk
- offentlig framføring av musikk
Eksempel
- gå på konsert;
- holde en konsert
- musikkverk for soloinstrument og orkester
Eksempel
- konsert for fiolin og orkester