Bokmålsordboka
scenestuping, senestuping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en scenestuping | scenestupingen | scenestupinger | scenestupingene |
en senestuping | senestupingen | senestupinger | senestupingene | |
hunkjønn | ei/en scenestuping | scenestupinga | scenestupinger | scenestupingene |
ei/en senestuping | senestupinga | senestupinger | senestupingene |
Betydning og bruk
det å kaste seg utfor scenen på en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne;