Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

kare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kare (2

Betydning og bruk

redskap til å kare med;
Artikkelside

kare til seg

Betydning og bruk

grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte);
Se: kare
Eksempel
  • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

skufle til seg

Betydning og bruk

kare til seg;
Se: skufle
Artikkelside

skrape sammen

Betydning og bruk

kare eller samle sammen;
Se: skrape
Artikkelside

skufle

verb

Opphav

av lavtysk schuffelen

Betydning og bruk

  1. måke med skuffel
    Eksempel
    • skufle snø
  2. øse, kaste
    Eksempel
    • skufle mel med hånden;
    • skufle i seg maten

Faste uttrykk

  • skufle til seg
    kare til seg
Artikkelside

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
Artikkelside

pelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som pille (3

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pelle seg i nesa
  2. plukke, rive, slite;
    Eksempel
    • pelle noe fra hverandre;
    • pelle reker
  3. plukke eller sanke (noe smått, særlig bær)
    Eksempel
    • pelle bær

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stedsadverb: komme seg, ha seg (bort, hjem, tilbake, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg hjem
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Betydning og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og lignende i;

Faste uttrykk

  • samle i lader
    eie unødvendig mye;
    kare til seg
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

kare 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kare (3

Tyding og bruk

reiskap til å kare med;
Artikkelside

kare 2, karre 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kjerr

Tyding og bruk

Artikkelside

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘sjå vekk frå’

Faste uttrykk

Artikkelside

snøye 2

snøya

verb

Opphav

norrønt sneyða

Tyding og bruk

    • snøye (av) heile skogen – hogge ned, snauhogge
  2. refleksivt:
    • ta til å snøyast – ta til å miste håret

Faste uttrykk

  • snøye til seg
    grave, kare til seg alt ikring seg
Artikkelside

skufle

skufla

verb

Opphav

av lågtysk schuffelen

Tyding og bruk

  1. moke med skuffel
    Døme
    • skufle snø
  2. ause, kaste
    Døme
    • skufle mjøl med handa;
    • skufle i seg maten

Faste uttrykk

  • skufle til seg
    kare til seg
Artikkelside

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar
Artikkelside

pelle

pella

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som pele

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg heim att
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside
Side 1 av 3