Nynorskordboka
pele
pela
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pelaå pele | pelar | pela | har pela | pel!pela!pele! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pela + substantiv | pela + substantiv | den/det pela + substantiv | pela + substantiv | pelande |
Opphav
frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’Tyding og bruk
- fingre, pirke, grave
Døme
- pele seg i nasen;
- pele i jorda
- plukke, rive, slite;ta vekk ein del
Døme
- pele reker
- plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
Døme
- pele bær