Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
ivrig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fylt eller preget av iver
Eksempel
være
ivrig
i tjenesten
;
hun var en
ivrig
turgåer
;
han var så
ivrig
at han snublet i ordene
Artikkelside
tent
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som brenner eller lyser
Eksempel
tente lys
som er oppglødd
;
ivrig
;
jamfør
heltent
Eksempel
laget er veldig tent før kampen
Faste uttrykk
sitte som et tent lys
være svært lydhør
Artikkelside
ivrig i tjenesten
Betydning og bruk
som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
;
Se:
tjeneste
Eksempel
politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
Artikkelside
tjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjónusta
Betydning og bruk
handling som er til hjelp for noen
;
hjelp
(1)
,
bistand
Eksempel
gjøre noen en
tjeneste
;
kan jeg be om en tjeneste?
det å ha stilling på en arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
virke
(
1
I
, 1)
Eksempel
søke tjeneste
;
få permisjon etter endt
tjeneste
;
pensjonere seg etter lang og tro tjeneste
;
melde seg til tjeneste på et sykehus
som etterledd i ord som
militærtjeneste
prestetjeneste
siviltjeneste
vakttjeneste
gren innenfor statsapparat eller større institusjon
Eksempel
statens diplomatiske tjenester
som etterledd i ord som
bedriftshelsetjeneste
etterretningstjeneste
kommunehelsetjeneste
sikkerhetstjeneste
kortord for
militærtjeneste
;
jamfør
førstegangstjeneste
Eksempel
gjøre tjeneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
eller
vare
(
1
I)
som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
Eksempel
selge sine tjenester
;
sikre høy kvalitet på offentlige tjenester
;
tilby en bred vifte av tjenester
det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
Eksempel
være til tjeneste for andre
;
et liv i miljøets tjeneste
dataprogram som utfører bestemte oppgaver
;
jamfør
strømmetjeneste
Eksempel
en nettbasert tjeneste
;
lansere en ny tjeneste for fildeling
Faste uttrykk
gjøre tjeneste som
fungere som
skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
hemmelig tjeneste
etterretningstjeneste
de amerikanske hemmelige tjenester
ivrig i tjenesten
som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
stå til tjeneste
stå til disposisjon for å hjelpe til
jeg står til tjeneste om det skulle være noe
være i tjeneste hos
arbeide for
være i tjeneste hos kongen
Artikkelside
dryle på
Betydning og bruk
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
;
Se:
dryle
Eksempel
motivasjon til å dryle på med ny sesong
Artikkelside
slappe av
Betydning og bruk
Se:
slappe
hvile
;
kople av
Eksempel
slappe av med en bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
Eksempel
iveren har slappet av
;
slapp av! Det går bra
Artikkelside
være pigg på
Betydning og bruk
være oppsatt på
;
være ivrig etter
;
Se:
pigg
Artikkelside
Kirsten giftekniv
Betydning og bruk
(etter L. Holberg) person som er ivrig til å få i stand ekteskap for andre
;
Se:
giftekniv
Artikkelside
forivre seg
Betydning og bruk
bli så ivrig at en gjør noe en senere angrer
;
Se:
forivre
Artikkelside
selot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
zelotes
‘ivrig, nidkjær’, etter
Simon seloten
i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold
Betydning og bruk
person som tror blindt på noe og er svært ivrig
;
fanatiker
Artikkelside
Nynorskordboka
61
oppslagsord
ivrig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ihuga, fylt av iver
Døme
han var ivrig etter å kome av garde
Artikkelside
tend
,
tent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som brenn eller skin
Døme
tende lys
som er oppglødd
;
ihuga
,
ivrig
;
jamfør
heiltend
Døme
artisten var veldig tend før konserten
Artikkelside
ivrig i tenesta
Tyding og bruk
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
;
Sjå:
teneste
Døme
sjåføren blei for ivrig i tenesta
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
selot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
zelotes
‘ihuga, nidkjær’ etter
Simon seloten
i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald
Tyding og bruk
person som trur blindt på noko og er svært ivrig
;
fanatikar
Artikkelside
hypp
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
oppsett
(
2
II
, 2)
,
ivrig
,
hippen
Faste uttrykk
vere hypp på
ha lyst på
han er hypp på ho
Artikkelside
mølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylna
,
av
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mylne
(1)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
Artikkelside
tupp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
topp
(
2
II)
:
tyding
2
på grunn av
hanekammen
Tyding og bruk
ytste, spisse
eller
avsmalnande ende av noko (langvore)
;
spiss
(
1
I)
,
tipp
(
1
I)
som etterledd i
fingertupp
skitupp
skotupp
hane
tosk
,
narr
Faste uttrykk
på tuppane
spent
(
1
I)
(på utfallet frå ei hending)
;
vaken
(1)
,
ivrig
Artikkelside
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
i
presens partisipp
:
snublande nær
–
like for handa
stamme
(
3
III)
,
stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
slappe
slappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere eit tau
eller liknande
mindre stramt
;
slakke
(
3
III
, 1)
Døme
slappe ei line
gjere mindre spent eller stram
;
losne
(3)
Døme
slappe taket
Faste uttrykk
slappe av
kvile
;
kople av
slappe av med ei bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
interessa har slappa av
;
slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100