Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
ivrig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fylt eller preget av iver
Eksempel
være
ivrig
i tjenesten
;
hun var en
ivrig
turgåer
;
han var så
ivrig
at han snublet i ordene
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
tjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjónusta
Betydning og bruk
hjelp
,
bistand
Eksempel
eksport av varer og
tjenester
–
tjenesteytende næringsgren, produkter av tertiærnæringer
;
i menneskets
tjeneste
–
til nytte for menneskene
;
hva kan jeg stå til
tjeneste
med?
gjøre noen en
tjeneste
arbeid
,
virke
(
1
I
, 1)
Eksempel
være gammel, ny i
tjenesten
;
få permisjon etter endt
tjeneste
;
lang og tro
tjeneste
;
være, stå i ens
tjeneste
;
ta, søke
tjeneste
i
sammensetninger
:
skal si de tollerne var ivrige i
tjenesten
!
guds
tjeneste
, militær
tjeneste
, preste
tjeneste
, sivil
tjeneste
i
flertall
:
de skjulte, hemmelige
tjenester
–
et lands etterretningstjeneste
Faste uttrykk
ivrig i tjenesten
som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
Artikkelside
tiske
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord, kanskje av
tuske
i
dansk
uttrykk
hviske og tuske
Betydning og bruk
hviske ivrig
Eksempel
tiske
og hviske (sammen)
Faste uttrykk
tiske og hviske i krokene
også: sladre
Artikkelside
snuble
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
snubbe
Betydning og bruk
uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
Eksempel
snuble
i en stein
som
adverb
i
presens partisipp
:
snublende
nær
–
(etter H. Ibsen) like for hånden
stamme
(
3
III)
,
stotre
Eksempel
bli så ivrig at en
snubler
i ordene
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
støte på noe ved en tilfeldighet
snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside
slappe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre et tau
eller lignende
mindre stramt
;
slakke
(1)
Eksempel
slappe
et tau
gjøre mindre spent eller stram
;
løsne
Eksempel
slappe taket
Faste uttrykk
slappe av
hvile
;
kople av
slappe av med en bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
iveren har slappet av
;
slapp av! Det går bra
Artikkelside
pigg
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
frisk og energisk
;
opplagt
(2)
Eksempel
han føler seg fortsatt ikke helt
pigg
etter sykdommen
;
hun var ganske pigg i den siste bakken
Faste uttrykk
være pigg på
være oppsatt på
;
være ivrig etter
Artikkelside
mølle
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mylna
,
av
senlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
beslektet
med
male
(
1
I)
Betydning og bruk
(fabrikk)anlegg der en knuser
eller
maler noe, særlig korn
;
kvern
(2)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
et slags brettspill
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før
;
bli ivrig
Artikkelside
kramme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
kram
(
1
I)
Faste uttrykk
kramme ut med
fortelle, bekjentgjøre ivrig og påtrengende
Artikkelside
hypp
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppsatt
,
ivrig
,
hippen
Eksempel
hun virket litt for hypp
Faste uttrykk
være hypp på
ha lyst på
de er hypp på noe nytt
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
ivrig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ihuga, fylt av iver
Døme
han var ivrig etter å kome av garde
Artikkelside
hypp
1
I
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
oppsett
(
2
II
, 2)
,
ivrig
,
hippen
Faste uttrykk
vere hypp på
ha lyst på
han er hypp på ho
Artikkelside
mølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylna
,
av
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mylne
(1)
som etterledd i ord som
papirmølle
valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
som etterledd i ord som
tredemølle
vindmølle
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først
;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først
;
jamfør
den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
Artikkelside
tupp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
topp
(
2
II)
:
tyding
2
på grunn av
hanekammen
Tyding og bruk
ytste, spisse
eller
avsmalnande ende av noko (langvore)
;
spiss
(
1
I)
,
tipp
(
1
I)
som etterledd i
fingertupp
skitupp
skotupp
hane
tosk
,
narr
Faste uttrykk
på tuppane
spent
(
1
I)
(på utfallet frå ei hending)
;
vaken
(1)
,
ivrig
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
(det å stille seg til) rådvelde
;
hjelp
,
assistanse
;
(einskild) handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
stå til
tenest
;
gjere nokon ei
tenest
;
be ein om ei
tenest
virke, funksjon
;
arbeid
,
stilling
,
plass
,
post
(
2
II)
Døme
møte til
tenest
;
melde seg til
tenest
;
slutte i aktiv
tenest
;
lang og trufast
tenest
;
i kongens teneste
;
ta, søkje
tenest
;
vere gammal, ivrig, ny i tenesta
som etterledd i
forsyningsteneste
etterretningsteneste
militærteneste
sambandsteneste
grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling
og liknande
løynd, hemmeleg
tenest
oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak
eller
som forkynnar av evangeliet
Døme
mi heilage
tenest
er å forkynne evangeliet
(jf Rom 15,16)
som etterledd i
altarteneste
gudsteneste
presteteneste
utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid
og liknande
i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
Døme
utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
tenesteytande næring, vare, produkt
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
i
presens partisipp
:
snublande nær
–
like for handa
stamme
(
3
III)
,
stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
slappe
slappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere eit tau
eller liknande
mindre stramt
;
slakke
(
3
III
, 1)
Døme
slappe ei line
gjere mindre spent eller stram
;
losne
(3)
Døme
slappe taket
Faste uttrykk
slappe av
kvile
;
kople av
slappe av med ei bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
interessa har slappa av
;
slapp av! Det gjer ikkje vondt
Artikkelside
pigg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
frisk og energisk
;
opplagd
Døme
han kjenner seg ikkje heilt pigg etter festen i går
;
ho var veldig pigg på treninga
Faste uttrykk
vere pigg på
vere oppsett på
;
vere ivrig etter
Artikkelside
mylne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylna
,
frå
seinlatin
molina
,
av
latin
mola
‘møllestein’
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
(fabrikk)anlegg der ein knuser
eller
mel noko, særleg korn
;
kvern
(2)
,
mølle
(1)
som etterledd i ord som
papirmylne
maskin som lagar om ei form for arbeid
eller
energi til ei anna form
som etterledd i ord som
trømylne
vindmylne
slags brettspel
;
mil
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
få vatn på mylna
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde ho enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
Artikkelside
hundre
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundrað
Tyding og bruk
grunntalet 100
Døme
bli hundre år
;
boka kosta 100 kroner
brukt i overdriving om høgt tal
Døme
dette har eg da teke opp att hundre gonger!
Faste uttrykk
vere heilt i hundre
vere svært oppglødd eller ivrig på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100