Nynorskordboka
nysgjerrig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nysgjerrig | nysgjerrig | nysgjerrige | nysgjerrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| nysgjerrigare | nysgjerrigast | nysgjerrigaste |
Opphav
av lågtysk nisgirig; jamfør tysk neugierigTyding og bruk
som er ivrig etter å lære nye ting eller få vite nytt;
Døme
- du gjer meg nysgjerrig;
- vere nysgjerrig etter å få vite korleis det gjekk;
- eit nysgjerrig blikk;
- de er alltid så nysgjerrige i den familien