Bokmålsordboka
hippen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hippen | hippent | hipne | hipne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hipnere | hipnest | hipneste |
Opphav
av hipeFaste uttrykk
- være hippen påvære ivrig eller oppsatt på
- hun var ikke hippen på å ta seg jobb