Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
331 treff
Bokmålsordboka
164
oppslagsord
inn på
Betydning og bruk
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
;
Se:
inn
Eksempel
hun listet seg inn på ham bakfra
Artikkelside
standplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der en står,
for eksempel
når en skyter, observerer
eller lignende
Eksempel
skiskytteren kom inn på standplass
;
fuglekikkeren lå på standplassen
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lavtysk
tappet
eller
teppet
,
av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Betydning og bruk
stykke av vevd
eller
knyttet stoff
Eksempel
persisk teppe
;
varme seg under teppet
;
gulvet er dekket av et mykt teppe
;
katten la seg på teppet
dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende
;
forheng
Eksempel
teppet går ned
;
teppet faller
mykt dekke som minner om et
teppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
snøen la sitt hvite
teppe
over åkeren
Faste uttrykk
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
kalle inn på teppet
be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside
tangere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘berøre’
Betydning og bruk
komme nær
eller
berøre i ett punkt
Eksempel
linjen
tangerer
kurven
;
veien tangerer eiendommen
komme inn på
;
berøre
(3)
Eksempel
spørsmålet ble tangert flere ganger i løpet av ordskiftet
komme likt med
;
oppnå samme resultat som
Eksempel
tangere
banerekorden
;
tangere salgstallene fra i fjor
Artikkelside
la stå ved sitt verd
Betydning og bruk
la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
;
Se:
verd
Eksempel
andres arbeid får stå ved sitt verd når en ikke kan vurdere det
Artikkelside
varme opp
Betydning og bruk
Se:
varme
tilføre varme
Eksempel
varme opp et rom
;
maten er varmet opp
forberede seg til en kroppslig aktivitet
Eksempel
hun varmet opp med knebøy
;
de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
Eksempel
de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside
sikte til
Betydning og bruk
lede tanken inn på
;
hentyde til
;
Se:
sikte
Eksempel
hva sikter du til?
Artikkelside
sjekke inn
Betydning og bruk
registrere seg
;
Se:
sjekke
Eksempel
sjekke inn på et hotell
;
han har sjekket inn på flyet
Artikkelside
rykke inn
Betydning og bruk
Se:
rykke
få tatt inn en annonse, innlegg
eller lignende
i en avis eller et tidsskrift
flytte en del av en tekst inn fra venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
Eksempel
hæren rykket inn i landet
;
i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet
;
de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
Artikkelside
elge seg inn/innpå
Betydning og bruk
trenge seg innpå, legge an på
;
Se:
elge
Eksempel
nybegynneren elger seg inn på lederne
;
de elget seg innpå de andre gjestene
Artikkelside
Nynorskordboka
167
oppslagsord
inn på
Tyding og bruk
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
;
Sjå:
inn
Døme
dei trengde seg inn på hennar einemerke
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
stake seg
Tyding og bruk
Sjå:
stake
skuve seg framover med skistavar
Døme
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
Døme
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
merke veg, sti
eller liknande
med å setje opp stakar
eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
Døme
stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparen staka oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
setje opp stakar for å markere veg, sti
eller liknande
bestemme kva ein skal gjere
;
planleggje
regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs
;
vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
skuve seg framover med skistavar
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
, av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
persisk teppe
;
krype inn under eit varmt teppe
;
heildekkjande teppe
;
katten sov på teppet sitt
dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater eller liknande
;
føreheng
Døme
teppet går opp
;
teppet fell
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola låg som eit mildt teppe over landskapet
Faste uttrykk
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
tentamen
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
temptamen
‘prøve, freistnad’
Tyding og bruk
stor
prøve
(
1
I
, 2)
som verkar inn på
standpunktkarakteren
i eit skulefag
;
til skilnad frå
eksamen
Døme
lese til tentamen
Artikkelside
tangere
tangera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘røre ved’
Tyding og bruk
kome nær eller røre ved i eitt punkt
Døme
linja tangerer kurva
;
vegtraseen tangerer eigedomen
kome inn på
;
nemne
(
2
II
, 2)
Døme
dei tangerte problemet
kome likt med
;
oppnå same resultat som
Døme
tangere rekorden
;
tangere salstala frå i fjor
Artikkelside
rykkje inn
Tyding og bruk
Sjå:
rykkje
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
Døme
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
sjølvare
determinativ
Opphav
sekundær komparativ til
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
det eigenlege
;
det indre
Døme
kome inn på sjølvare gardstunet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100