Bokmålsordboka
tangere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tangere | tangerer | tangerte | har tangert | tanger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tangert + substantiv | tangert + substantiv | den/det tangerte + substantiv | tangerte + substantiv | tangerende |
Opphav
fra latin ‘berøre’Betydning og bruk
- komme nær eller berøre i ett punkt
Eksempel
- linjen tangerer kurven;
- veien tangerer eiendommen
- komme inn på;
Eksempel
- spørsmålet ble tangert flere ganger i løpet av ordskiftet
- komme likt med;oppnå samme resultat som
Eksempel
- tangere banerekorden;
- tangere salgstallene fra i fjor