Bokmålsordboka
forheng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forheng | forhenget | forheng | forhengaforhengene |
Opphav
av lavtysk vorhenge eller tysk Vorhang; av for- (1Betydning og bruk
teppe eller lignende til å henge foran noe
Eksempel
- trekke forhenget til side