Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
ingen ting
Betydning og bruk
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
;
Sjå:
ingen
,
ting
Eksempel
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
engi, enginn
Betydning og bruk
ikke noe eller noen
;
ikke en
Eksempel
de kom
ingen
vei
;
intet unntak er tillatt
;
ingen
biler var å se
;
det har jeg
ingen
mening om
brukt som substantiv:
ingen
hadde gjort dette før
Faste uttrykk
ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
da skal du ha takk
Betydning og bruk
brukt som
uttrykk
for negativ overraskelse: da er det gjort
;
da nytter ingen ting
;
Se:
takk
Artikkelside
det er noe med alt
Betydning og bruk
ingen ting er uten feil
;
Se:
noen
Artikkelside
ikke fem flate øre
Betydning og bruk
ingen ting
;
Se:
flat
Eksempel
hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þǫkk
Betydning og bruk
følelse av plikt og velvilje overfor noen som har gjort en en tjeneste eller vist velvilje
;
takknemlighet
Eksempel
være full av takk
ytring
eller
handling som uttrykker takknemlighet
Eksempel
få en gave til
takk
;
få blomster som
takk
for innsatsen
;
du skal ha
takk
for at du sa ifra
;
være noen
takk
skyldig
;
si noen et
takkens
ord
brukt i utrop for å gi uttrykk for takknemlighet
;
brukt i høflig samtykke eller avslag
Eksempel
takk
for maten
;
takk for hjelpen
;
takk
for sist
;
takk for nå
;
takk for lånet
;
takk
, nå er jeg forsynt
;
ja takk
;
nei takk
brukt ironisk om gjengjeld som viser manglende takknemlighet
Eksempel
er dette
takken
etter alt vi har gjort for deg?
Faste uttrykk
da skal du ha takk
brukt som
uttrykk
for negativ overraskelse: da er det gjort
;
da nytter ingen ting
mange takk
brukt for å uttrykke stor takknemlighet
selv takk
takk, det samme
;
takk til deg også
takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
ta til takke med
nøye seg med
takk for sist
brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
takk og farvel
det at noe tar slutt
taper vi denne kampen, er det takk og
farvel
til førstedivisjon
takk og pris
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
null
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
eller
italiensk
;
av
latin
nullus
‘ingen’
Betydning og bruk
grunntallet 0
Eksempel
barn i alderen fra
null
til to år
;
vann fryser ved
null
grader
;
formuen hans er lik
null
;
være
null
verdt
brukt
som adjektiv
: ingen, ikke noe
Eksempel
ha
null
penger
;
boka har
null
interesse
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk
Artikkelside
niks
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
nichts
Betydning og bruk
ikke noen
Eksempel
vi fikk
niks
glede av den turen
brukt som
adverb
niks
mer penger
brukt som svarord:
nei
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
ingen ting
Tyding og bruk
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
;
Sjå:
ingen
,
ting
Døme
ho visste ingen ting
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
ingenting av dette skal seljast
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
øse
3
III
øsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿsa
Tyding og bruk
eggje
(2)
,
hisse
(2)
,
egse
(
2
II)
Faste uttrykk
øse opp
setje kjenslene i sterk rørsle hos
;
få til å bli sint eller opphissa
;
hisse (seg) opp
;
jamfør
oppøst
dei hadde øst han opp
;
han øser seg opp for ingen ting
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
la nokon få
;
gje, betale
Døme
yte nokon rettferd
;
yte tenester
;
yte lån
;
yte hjelp
;
yte skatt
prestere, klare, utføre
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
skuve, støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han vart ytt av krakken
la gå frå seg
;
avhende, selje
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫkk
Tyding og bruk
kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje
;
takksemd
Døme
eg var overvelda og full av takk
teikn på
takk
(
1
I
, 1)
i form av ytring eller anna handling
Døme
ei gåve til takk
;
få ei blomebukett som takk for arbeidet
;
vere takk skuldig
;
du skal ha takk for innspelet
brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd
;
brukt i høfleg samtykke eller avslag
Døme
takk for hjelpa!
takk for maten!
så takk!
ja takk
;
nei takk
brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
Døme
det var takken for å vere hjelpsam!
Faste uttrykk
da skal du ha takk
brukt som
uttrykk
for negativ overrasking: da er det gjort
;
da nyttar ingen ting
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
ta til takke med
nøye seg med
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
takk og farvel
det at noko tek slutt
dette er takk og farvel til norsk toppfotball
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
takk vere
på grunn av
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
bere fram i ord
;
uttale
(
2
II)
,
ytre
(
3
III)
Døme
sa du noko?
seie god natt, takk
;
ho kan verkeleg få sagt det
–
ho er flink til å finne dei rette orda
;
du seier noko
–
du er inne på noko
;
om eg så må seie
–
om eg kan ordleggje meg slik
;
så å seie
mest
(5)
,
nesten
lyde
(
2
II)
som ordtaket seier
gje ei fråsegn om
;
hevde
(
1
I)
,
meine
Døme
kva seier du til det?
seie det ein meiner
;
kva vil folk seie om deg
;
eg kan ikkje seie eg liker dette
;
ja, det kan du seie
–
det har du rett i
;
du kan så seie
;
seie seg samd i
;
det seier seg sjølv
–
det er berrsynt, innlysande
;
det er ikkje sagt
–
det er ikkje sikkert
;
som sagt, så gjort
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
så seier vi 150 kr for arbeidet
;
så seier vi det slik
;
forfattaren seier i boka si at …
;
seie (nokon) imot
;
seie opp avisa
–
gjere slutt på tinginga
fortelje
,
melde
(
3
III)
,
varsle
Døme
folk seier han drikk
;
sei meg, kva synest du?
ikkje seie det til nokon
;
eg skal seie han kom snøgt
–
han kom verkeleg snøgt
;
den tala sa meg ingen ting
–
gav meg ingenting
;
seie det med blomar
spå
(
2
II)
det gjekk som ho sa
;
seie frå (om noko)
klage på
vi har ingenting å seie på henne
;
seie til når ein skal kome
by
(
2
II
, 1)
,
påby
Døme
gjer som eg seier!
gjelde
(
1
I)
,
tyde
(
2
II)
Døme
kva skal dette seie
gje ein lyd som liknar eit ord
Døme
kua seier mø
;
pang! sa det
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
seie ja
vere samd, godkjenne
seie på
ha innvendingar mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
Artikkelside
segl
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
sigillum
diminutiv
av
signum
‘teikn’
Tyding og bruk
avprent i lakk, voks
eller
papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
Døme
setje seglet sitt under eit dokument
;
bryte seglet på eit brev
i
litterært mål
:
segl er sette for min munn
–
eg fortel ingen ting
stempel med
segl
(
1
I
, 1)
signet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100