Avansert søk

575 treff

Bokmålsordboka 289 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

utøver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utøver et yrke, en kunstform, en idrett eller lignende
Eksempel
  • en profesjonell utøver innen musikk

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang;
    gi (midlertidig) utestengelse;
    Eksempel
    • de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen;
    gå fram, vise (2, 4)
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
  3. i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
    Eksempel
    • bli utvist etter en stygg takling

uavgjort

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er avgjort (2)
    Eksempel
    • et uavgjort spørsmål
  2. i idrett: som står eller ender med samme resultat for de konkurrerende partene
    Eksempel
    • en uavgjort kamp;
    • det stod uavgjort til pause
    • brukt som adverb:
      • spille uavgjort 2–2

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet

utklassing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å vinne stort over noen;
jamfør utklasse
Eksempel
  • å vinne med over minutter på 15 km er utklassing

barneidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisert idrett for barn
Eksempel
  • aktivitetsnivået er høyt i barneidrett;
  • barneidretten skal være preget av lek

utendørsidrett, utadørsidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett som blir utøvd utendørs

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri

Nynorskordboka 286 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

utøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som utøver eit yrke, ei kunstform, ein idrett eller liknande
Døme
  • vise seg som ein profesjonell utøvar av faget

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte vidare opphald;
    gje (mellombels) utestenging;
    Døme
    • utvise den spionmistenkte frå landet;
    • eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
  2. i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
    Døme
    • bli utvist etter ei fæl takling

miss 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør misse (2

Tyding og bruk

særleg i idrett: glepp, feil, bomskot
Døme
  • heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene;
  • eg angrar på vedtaket, det var ein miss

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

utklassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;
jamfør utklasse
Døme
  • 4–0 er rein utklassing

uavgjord

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avgjord (2)
    Døme
    • saka er uavgjord
  2. i idrett: som står eller endar med same resultat for dei konkurrerande partane
    Døme
    • ein uavgjord kamp;
    • til pause stod det uavgjord
    • brukt som adverb:
      • spele uavgjort 2–2

barneidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisert idrett for barn
Døme
  • ei ekstraløyving til barneidretten i kommunen;
  • barneidretten skal vere prega av leik

forsvarsspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: spelar som har plass i forsvaret på eit lag;