Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

flyte av melk og honning

Betydning og bruk

(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom;
Sjå: honning
Eksempel
  • et land som flyter av melk og honning
Artikkelside

slynget honning

Betydning og bruk

honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge;
Sjå: honning
Artikkelside

lynghonning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

honning fra blomster av lyng (1)
Artikkelside

honningkrukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krukke brukt til oppbevaring av honning (1)
  2. i overført betydning: noe som er attraktivt og tiltrekkende
    Eksempel
    • landet er en honningkrukke for kriminelle;
    • stikke hånden i honningkrukken
Artikkelside

mjød

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mjǫðr

Betydning og bruk

drikk av gjæret honning og vann
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen – 1. Sam 17,49;
    • slynge honning – ta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage
Artikkelside

gouache

substantiv hankjønn

Uttale

guaˊsj

Opphav

fra fransk; av italiensk guazzo ‘vannpytt, vannfarge’

Betydning og bruk

  1. vannfarge som er tilberedt med lim eller honning
  2. maleri som er utført med gouache (1) slik at fargen dekker hele bunnen i bildet;
    til forskjell fra akvarell
Artikkelside

flyte

verb

Opphav

norrønt fljóta

Betydning og bruk

  1. bæres av en væske, ikke synke
    Eksempel
    • tre flyter;
    • liket fløt opp
  2. Eksempel
    • flyte over;
    • flyte med blod
  3. gli lett;
    ha flyt
    Eksempel
    • trafikken flyter
  4. bre seg utover, ligge strødd
    Eksempel
    • flyte utover;
    • rommet fløt med aviser
  5. være ustabil, forandre seg
    Eksempel
    • alt flyter

Faste uttrykk

  • flyte med melk og honning
    om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
  • flyte på
    berge seg ved hjelp av
    • han flyter på sjarmen
  • flyte sammen
    gli over i hverandre;
    gå i ett
    • dagene flyter sammen
Artikkelside

honningtavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje
Artikkelside

fløyme med mjølk og honning

Tyding og bruk

(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom;
Sjå: honning
Døme
  • eit land som fløymer med mjølk og honning
Artikkelside

slyngd honning

Tyding og bruk

honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje;
Sjå: honning
Artikkelside

lynghonning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

honning frå blomstrar av lyng (1)
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

birøkt, bierøkt

substantiv hokjønn

Opphav

av bie (2 og røkt

Tyding og bruk

det å stelle (med) bier for å kunne hauste honning frå bikubene
Artikkelside

bie 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bý, forma bie danna som eintalsform av fleirtal bier

Tyding og bruk

  1. insekt i overfamilien bier (2 med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen;
    jamfør honningbie
    Døme
    • bier lagar honning;
    • trottig som ei bie
  2. i fleirtal: overfamilie i ordenen årevenger;
    Apoidea
Artikkelside

gouache

substantiv hankjønn

Uttale

guaˊsj

Opphav

frå fransk; av italiensk guazzo ‘vassdam, vassfarge’

Tyding og bruk

  1. vassfarge som inneheld lim eller honning
  2. målarstykke med gouache (1) i botnen;
    til skilnad frå akvarell (1)
Artikkelside

rigabalsam

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på hovudstaden Riga i Latvia

Tyding og bruk

folkeleg medisin mot forkjøling og hudsjukdomar, tidlegare innført frå Riga
Døme
  • honning og rigabalsam
Artikkelside

slynge 2, slyngje 2

slynga, slyngja

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje ut (med stor kraft)
    Døme
    • slynge honning – få honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
    • slynge ut ein påstand
  2. leggje noko i bukt(er);
    Døme
    • elva slynger seg gjennom dalen

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside
Side 1 av 3