Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

søtsmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smak som av sukker eller honning;
Artikkelside

søte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre søt eller søtere
Eksempel
  • søte kaffen;
  • hun søter teen med honning
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

flyte av melk og honning

Betydning og bruk

(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom;
Eksempel
  • et land som flyter av melk og honning
Artikkelside

slynget honning

Betydning og bruk

honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge;
Artikkelside

flyte

verb

Opphav

norrønt fljóta

Betydning og bruk

  1. bæres av en væske, ikke synke
    Eksempel
    • tre flyter;
    • liket fløt opp
  2. Eksempel
    • flyte over;
    • flyte med blod
  3. gli lett;
    ha flyt
    Eksempel
    • trafikken flyter
  4. bre seg utover, ligge strødd
    Eksempel
    • flyte utover;
    • rommet fløt med aviser
  5. være ustabil, forandre seg
    Eksempel
    • alt flyter

Faste uttrykk

  • flyte med melk og honning
    om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
  • flyte på
    berge seg ved hjelp av
    • han flyter på sjarmen
  • flyte sammen
    gli over i hverandre;
    gå i ett
    • dagene flyter sammen
Artikkelside

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende
Artikkelside

slynging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • slynging av honning
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje
Artikkelside

søtsmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smak som av sukker eller honning;
Artikkelside

søte 2

søta

verb

Tyding og bruk

gjere søt eller søtare
Døme
  • søte teen sin;
  • han søta grauten med honning
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
  3. flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noko
  5. (ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
  6. panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande
Artikkelside

slynging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slyngje (2;
bukting, sving
Døme
  • slynging av honning;
  • ornamentikk med slyngingar
Artikkelside

birøkt, bierøkt

substantiv hokjønn

Opphav

av bie (2 og røkt

Tyding og bruk

det å stelle (med) bier for å kunne hauste honning frå bikubene
Artikkelside

fløyme med mjølk og honning

Tyding og bruk

(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom;
Sjå: honning
Døme
  • eit land som fløymer med mjølk og honning
Artikkelside
Side 1 av 3