Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

hindring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hindre eller bli hindret
    Eksempel
    • hindring av trafikken
  2. noe som hindrer
    Eksempel
    • møte hindringer;
    • legge hindringer i veien for noen
Artikkelside

klamp om foten

Betydning og bruk

(opprinnelig om klosser som var bundet om føttene på hester) hefte, hindring;
Se: klamp
Artikkelside

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  1. tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
    Eksempel
    • snuble i terskelen
  2. naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
    Eksempel
    • senke terskelen for medlemskap;
    • ha lav terskel for å oppsøke lege;
    • terskelen for å be om hjelp er for høy
  4. minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon

Faste uttrykk

  • komme over terskelen
    overvinne motforestillinger
    • komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
    Eksempel
    • en hytte med gress på taket;
    • måke snø ned fra taket
  2. øverste, dekkende del av et rom;
    innvendig takflate;
    Eksempel
    • lampa heng i taket
  3. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • de satte tak på bevilgningene for neste år

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige kraftig
      • prisene gikk i taket
    • la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • gå i taket av raseri;
      • de gikk i taket av begeistring
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller lignende følelse brått få utløp
    • hun hoppet i taket av begeistring
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • lavt under taket
    • med liten avstand fra gulv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • bygget skal være under tak innen jul
    • inn i en bygning;
      i hus
      • få høyet under tak;
      • få flyktningene under tak før vinteren
    • i samme bolig eller hjem
      • familien jeg bor under tak med
Artikkelside

stange

verb

Opphav

norrønt stanga, kanskje av stang

Betydning og bruk

  1. støte, renne hodet mot noe
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • bli stanget fordervet;
    • stange hodet mot noe;
    • stange hornene av seg – rase ut
  2. Eksempel
    • båten stanget seg gjennom isen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • bilkøen stanget seg fram;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opp – tok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengselet – løslate;
      • slippe (en) løs – også: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene – (ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

omgående

adjektiv

Opphav

jamfør tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendende (post)'

Betydning og bruk

  1. øyeblikkelig, umiddelbar
    Eksempel
    • kreve et omgående svar
  2. brukt som adverb: straks
    Eksempel
    • svare omgående
  3. som går utenom (en hindring);
    jamfør omgå
    Eksempel
    • gjøre en omgående bevegelse og falle fienden i ryggen

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks
Artikkelside

klamp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med klump og klepp

Betydning og bruk

  1. kort, tykt tre- eller metallstykke;
    Eksempel
    • forsterke noe med en klamp
  2. Eksempel
    • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • klamp om foten
    (opprinnelig om klosser som var bundet om føttene på hester) hefte, hindring
Artikkelside

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp
Artikkelside

hefte 2

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘bånd, lenke, hindring’

Betydning og bruk

  1. oppholde noen, for eksempel i arbeidet;
    Eksempel
    • bli heftet på hjemveien;
    • han blir lett heftet av andre ting
  2. gjøre fast;
    Eksempel
    • papirene var heftet sammen med en binders
  3. sitte fast;
    være forbundet med;
    klebe
    Eksempel
    • malingen hefter godt på veggen
  4. i overført betydning: være knyttet til, henge ved
    Eksempel
    • det heftet stor gjeld på huset;
    • det hefter store mangler ved arbeidet
  5. være økonomisk ansvarlig for
    Eksempel
    • hun hefter personlig for alle utgifter

Faste uttrykk

  • hefte seg ved
    bry seg med;
    legge merke til;
    huske på
    • hun heftet seg lett ved detaljer;
    • hvorfor hefte seg ved slike ting?
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

hindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • hindring av trafikken
  2. noko som hindrar
    Døme
    • møte hindringar;
    • leggje hindringar i vegen for nokon
Artikkelside

heft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å bli hefta (1;
    Døme
    • det var mykje heft med den gamle bilen;
    • mykje heft og plunder
  2. Døme
    • murblokker som gjev godt heft for murpuss
Artikkelside

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    • stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    • la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    • med liten avstand frå golv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    • om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    • inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    • i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

stelp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • meir til stelp enn til hjelp
    meir til hindring enn til å løyse eit problem
    • han var meir til stelp enn til hjelp;
    • paraply vart meir til stelp enn til hjelp
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside

omgåande

adjektiv

Opphav

jamfør tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendande (post)'

Tyding og bruk

  1. med det same
    Døme
    • omgåande hjelp blir prioritert
  2. brukt som adverb: straks
    Døme
    • slike spørsmål skal omgåande rettast til sjefen
  3. som går utanom (ei hindring);
    jamfør omgå
    Døme
    • han gjer ei omgåande rørsle mot venstre

Faste uttrykk

  • per omgåande
    straks
Artikkelside

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
  2. noko som hindrar eller avgrensar nokon;
  3. i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
    Døme
    • klikkbar lenkje

Faste uttrykk

  • bryte lenkjene
    frigjere seg
  • leggje i lenkjer
  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside
Side 1 av 5