Bokmålsordboka
himling 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en himling | himlingen | himlinger | himlingene |
Opphav
av lavtysk hemelinge ‘kuppeltak, balkong’; jamfør himmelBetydning og bruk
innvendig takflate
Eksempel
- et rom med flat himling