Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

hekte 2

verb

Opphav

av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2

Betydning og bruk

  1. feste sammen med hekte (1, 1)
    Eksempel
    • hekte en kofte;
    • hekte kroken på døra;
    • hekte sammen noe
  2. henge seg opp eller bli sittende fast i noe
    Eksempel
    • gasspedalen hektet seg opp;
    • hun hektet foten fast i en rot;
    • alpinisten hektet i den nest siste porten;
    • hekte seg opp i detaljer;
    • kan jeg hekte meg på dere?
  3. Eksempel
    • bli hektet for smugling
  4. i fotball: stoppe ulovlig;
    Eksempel
    • spilleren ble hektet innenfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • være hekta på
    • være avhengig av
      • være hekta på heroin
    • være veldig interessert i
      • jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside

hekte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hechte; jamfør hekte (2

Betydning og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    krok og malje som hører sammen
    Eksempel
    • en kjole med hekter i ryggen
  2. stokker eller lekter som blir lagt over et tak for å holde det bedre sammen

Faste uttrykk

  • komme til hektene igjen
    komme seg igjen;
    komme ovenpå igjen
    • de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen
Artikkelside

huke seg fast

Betydning og bruk

Sjå: huke
  1. om ting: hekte seg fast
  2. om person: gripe tak for å holde seg fast
Artikkelside

være hekta på

Betydning og bruk

Sjå: hekte
  1. være avhengig av
    Eksempel
    • være hekta på heroin
  2. være veldig interessert i
    Eksempel
    • jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside

komme til hektene igjen

Betydning og bruk

komme seg igjen;
komme ovenpå igjen;
Se: hekte
Eksempel
  • de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen
Artikkelside

hektekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krok som er en del av et hektepar;
Artikkelside

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
Artikkelside

stormkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krok til å hekte på åpent vindu for å holde det i ro i vind
Artikkelside

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside

hake 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hake tauet fast i muren

Faste uttrykk

  • hake av
    merke med hake (2, 3) (for å vise at det er kontrollert)
  • hake seg fast
    • holde eller sette seg fast
      • hun haker seg fast i ham
    • henge seg opp i;
      feste seg ved
      • ordene haket seg fast i henne
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    • vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    • vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

hekte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hechte; jamfør hekte (2

Tyding og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    samanhøyrande krok og malje
    Døme
    • kjolen hadde hekter i ryggen
  2. lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop

Faste uttrykk

  • kome til hektene att
    kome seg att;
    kome ovanpå att
    • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen
Artikkelside

vere hekta på

Tyding og bruk

Sjå: hekte
  1. vere avhengig av
    Døme
    • vere hekta på heroin
  2. vere veldig interessert i
    Døme
    • eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside

skjørte opp

Tyding og bruk

hekte opp skjørta;
Sjå: skjørte
Artikkelside

huke seg fast

Tyding og bruk

Sjå: huke
  1. om ting: setje seg, hekte seg fast
  2. om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

kome til hektene att

Tyding og bruk

kome seg att;
kome ovanpå att;
Sjå: hekte
Døme
  • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen
Artikkelside

malje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk maille ‘maske’; same opphav som melle

Tyding og bruk

på ei hekte eller spenne: ring eller bøyel til å huke hektekroken inn på;
metallring til fôring av snørehol til dømes på sko
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising
Artikkelside
Side 1 av 2