Avansert søk

659 treff

Bokmålsordboka 303 oppslagsord

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    • sterkt etterspurt valuta
    • noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

zirkon

substantiv intetkjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; fra persisk zargun ‘gyllen’

Betydning og bruk

krystalliserende, hardt, brunt eller gulrødt mineral (1)

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’, økenavn på skotske presbyterianere på 1600-tallet

Betydning og bruk

  1. fra 1600–1800-tallet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tiden 1820–1860: medlem av et politisk parti i USA

snubbe

verb

Opphav

norrønt snubba ‘snakke hardt til’

Betydning og bruk

  1. snakke hardt til;
    irettesette
  2. gjøre litt kortere;
  3. komme borti;

rosse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbyge’; beslektet med ruse (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinden blåste i kast og rosser

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. skape uorden;
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. holde leven, fare hardt fram;
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
    • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal

slipeskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sylinderformet skive (av hardt, finkornet stoff) til å feste på slipemaskin og slipe med;

slite seg ut

Betydning og bruk

gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid);
Se: slite
Eksempel
  • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning

Nynorskordboka 356 oppslagsord

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    • sterkt etterspurd valuta
    • noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten av 1600-talet: (medlem av) politisk parti i England
  2. i tida 1820–1860: medlem av politisk parti i USA

våse 2

våsa

verb

Opphav

av vås (2

Tyding og bruk

  1. ferdast ute i væte eller uvêr
  2. få tak i med slit og strev
  3. arbeide hardt, ofseleg

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

snubbe

snubba

verb

Opphav

norrønt snubba ‘snakke hardt til’

Tyding og bruk

  1. snakke hardt til;
  2. gjere litt stuttare;
    Døme
    • snubbe av
  3. kome borti;

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig