Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gudshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bygning der det foregår gudsdyrkelse
Eksempel
  • et gudshus for kristne;
  • jødiske gudshus;
  • et gudshus i førkristen tid

moské, moske

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’

Betydning og bruk

islamsk gudshus
Eksempel
  • holde kveldsbønn i moskeen

tabernakel

substantiv intetkjønn

Opphav

latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med taverna

Betydning og bruk

  1. betegnelse for israelittenes helligdom da de vandret i ørkenen
  2. takhimmel over alteret
  3. sted der en oppbevarer hostien
  4. gudshus i enkelte trossamfunn

hov 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hof

Betydning og bruk

hedensk gudshus i norrøn tid

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn

synagoge

substantiv hankjønn

Opphav

gresk; opphavlig etter hebraisk keneseth ‘forsamling’

Betydning og bruk

gudshus for jødisk menighet

helligdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt heilagr dómr

Betydning og bruk

  1. hellig (1), innviet sted, gudshus eller gjenstand
    Eksempel
    • en hinduistisk helligdom;
    • islamske helligdommer
  2. noe som er spesielt verdifullt for noen
    Eksempel
    • langrenn er en nasjonal helligdom her i landet

alterlys

substantiv intetkjønn

Opphav

av alter

Betydning og bruk

(stort) lys på alteret i gudshus

tempel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin templum, egentlig avgrenset del av himmelen som augurene skulle observere

Betydning og bruk

  1. (hedensk) gudshus
  2. i overført betydning om helligdom:
    Eksempel
    • naturens tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

Nynorskordboka 9 oppslagsord

gudshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus til gudsdyrking
Døme
  • eit gudshus for kristne;
  • muslimske gudshus

kyrkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammalengelsk cirice, cyrice; frå gresk kyri(a)kon ‘som høyrer Herren til’, av kyrios ‘herre, gud’

Tyding og bruk

  1. bygning for kristen gudsteneste;
    Døme
    • gå i kyrkja;
    • byggje ny kyrkje
  2. kriste samfunn
    Døme
    • vere prest i Den norske kyrkja

Faste uttrykk

  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • den kristne kyrkja
    alle kristne kyrkjesamfunn

hov 3, hòv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hof

Tyding og bruk

  1. heidensk gudshus i norrøn tid
  2. lita høgd eller haug;

altarlys, altarljos, alterljos, alterlys

substantiv inkjekjønn

Opphav

av altar

Tyding og bruk

(stort) lys på altaret i gudshus

tempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin templum

Tyding og bruk

bygning for offentleg gudsdyrking;
Døme
  • gresk, romersk, buddhistisk tempel;
  • Salomos tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

synagoge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gresk; opphavleg etter hebraisk keneseth ‘forsamling’

Tyding og bruk

jødisk gudshus

moské, moske 2

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk ‘stad der ein bøyer seg i bøn’

Tyding og bruk

islamsk gudshus
Døme
  • fredagsbøna i moskeen

heilagdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt heilagr dómr

Tyding og bruk

  1. det å vere heilag;
  2. heilag (1), innvigd stad, gudshus eller ting
    Døme
    • kristne heilagdomar;
    • ein buddhistisk heilagdom
  3. noko som er særs verdfullt for nokon
    Døme
    • bogekorpsa er ein heilagdom i Bergen

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)snakke bort i veggene, i ørska