Bokmålsordboka
tabernakel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tabernakel | tabernakelet | tabernakeltabernakler | tabernaklatabernaklene |
Opphav
latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med tavernaBetydning og bruk
- betegnelse for israelittenes helligdom da de vandret i ørkenen
- takhimmel over alteret
- sted der en oppbevarer hostien
- gudshus i enkelte trossamfunn