Avansert søk

237 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

gripe

verb

Opphav

norrønt grípa

Betydning og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Eksempel
    • gripe øksa;
    • gripe tak i noe;
    • gutten grep ballen;
    • han grep om håndleddet hennes
  2. i overført betydning: benytte seg av
    Eksempel
    • gripe sjansen;
    • gripe mulighetene som dukker opp
  3. Eksempel
    • grip tyven!
    • gripe noen på fersk gjerning
  4. gjøre sterkt inntrykk på;
    bevege, fengsle;
    jamfør grepet og gripende
    Eksempel
    • appellen grep forsamlingen;
    • være sterkt grepet av noe

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjøre
    • hvordan skulle de gripe dette an?
  • gripe etter
    • strekke seg etter
      • hun grep etter en blyant
    • komme med;
      nevne
      • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • vi måtte gripe inn og skille partene;
    • hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
  • gripe inn i hverandre
    • passe inn i hverandre
      • tannhjulene griper inn i hverandre
    • ha sammenheng med hverandre
      • historiene griper inn i hverandre
  • gripe om seg
    spre seg;
    øke i omfang
    • brannen grep om seg
  • gripe seg i noe
    brått bli klar over at en er eller gjør noe
    • han griper seg i å lytte;
    • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til vold
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noe å gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en pinlig affære;
    • vedlikehold kan bli en dyr affære
  2. Eksempel
    • ha en affære med noen

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn;
    gå til handling
    • hun tok affære og ordnet opp

sittefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fuglefot som har baktåa i høyde med de tre fortærne og som er godt egnet til å gripe om grener og lignende

barm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baðmr, dannet etter faðmr ‘favn’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge babyen til barmen

Faste uttrykk

  • gripe i sin egen barm
    gå i seg selv;
    erkjenne sine egne feil før en omtaler andres

snappe

verb

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snapper smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. gispe, hive
    Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre;
    fange opp
    • programvaren brukes for å snappe opp informasjon

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd

slå til

Betydning og bruk

Se: slå, til
  1. gi noe eller noen et slag
    Eksempel
    • han slo til meg
  2. gripe (hardt) inn;
    gå til aksjon
    Eksempel
    • politiet slo til mot demonstrantene
  3. hende plutselig;
    inntreffe
    Eksempel
    • det slo til med kulde
  4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
    Eksempel
    • han slo til med tre mål på ni minutter
  5. akseptere et tilbud;
    godta, si ja
    Eksempel
    • vi slo til og kjøpte huset
  6. gå i oppfyllelse;
    bli som ventet
    Eksempel
    • prognosene har slått til
  7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
    Eksempel
    • fisket slo til

gripe ut av lufta

Betydning og bruk

påstå noe en ikke har grunnlag for;
Se: gripe, luft
Eksempel
  • påstanden var ikke grepet ut av lufta

trøyekrage, trøyekrave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gripe noen i trøyekragen

Nynorskordboka 121 oppslagsord

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta

gripen

adjektiv

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

prega av kjenslemessige inntrykk;
Døme
  • han er gripen og opprømt

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten

sitjefot, sittefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fuglefot som har baktåa i høgd med dei tre framtærne og som er godt tilpassa til å gripe om greiner og liknande

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt, nappe
    Døme
    • bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
    • guten snappa veska og sprang
  2. gispe, hive
    Døme
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre;
    fange opp
    • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

trøyekrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gripe nokon i trøyekragen

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle

seise 2

seisa

verb

Opphav

gjennom lågtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Tyding og bruk

  1. stryke ei lim- eller lakkløysning på flater som skal målast
  2. i sjømannsspråk: surre saman, binde