Bokmålsordboka
barm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barm | barmen | barmer | barmene |
Opphav
norrønt baðmr, dannet etter faðmr ‘favn’; beslektet med bære (1Betydning og bruk
kvinnebryst
Eksempel
- legge babyen til barmen
Faste uttrykk
- gripe i sin egen barmgå i seg selv;
erkjenne sine egne feil før en omtaler andres