Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

gratis

adjektiv

Opphav

av latin dativ flertall av gratia ‘takk’; jamfør gratulere

Betydning og bruk

  1. som en slipper å betale for;
    Eksempel
    • gratis skyss;
    • gratis adgang
    • brukt som adverb
      • reise gratis;
      • serien kan du se gratis på nett
  2. brukt som adverb: som en ikke får betaling for
    Eksempel
    • arbeide gratis

Faste uttrykk

  • gratis og franko
    uten kostnad
    • de fikk det gratis og franko
  • ikke få noe gratis
    ikke oppnå noe uten innsats
Artikkelside

wifi

substantiv hankjønn

Uttale

vi´fi, vai´fi eller  vai´fai

Opphav

fra engelsk, av varemerket Wi-Fi

Betydning og bruk

  1. i IT: teknologi som ved hjelp av radiobølger skaper trådløs internett- og nettverksforbindelse
  2. lokalt nettverk som gir tilgang til internett gjennom trådløs tilkobling med datamaskin, smarttelefon eller lignende
    Eksempel
    • koble seg på wifien;
    • restauranten tilbyr gratis wifi;
    • her var det dårlig wifi
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

vel å merke

Betydning og bruk

brukt for å understreke noe;
Se: merke, vel
Eksempel
  • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
  • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

surfing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

sørˋfing eller  surˋfing

Betydning og bruk

  1. vannsport der en står på et brett og bruker brenninger til å ta seg fram;
    jamfør brettseiling
    Eksempel
    • bølgene var perfekte for surfing
  2. det å navigere (3) på internett
    Eksempel
    • mobiloperatørene tilbyr gratis surfing på internett
Artikkelside

givende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av gi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få noe givende
  2. som gir en mye;
    Eksempel
    • arbeidet er veldig givende;
    • en selvstendig og givende alderdom;
    • oppgavene var svært lite givende
Artikkelside

franko 2

adverb

Opphav

fra italiensk (porto) franco ‘fri (forsendelse)'; samme opprinnelse som frank

Betydning og bruk

med betalt porto eller frakt;
fritt, kostnadsfritt

Faste uttrykk

  • gratis og franko
    uten kostnad
    • de fikk det gratis og franko
Artikkelside

gratis og franko

Betydning og bruk

uten kostnad;
Eksempel
  • de fikk det gratis og franko
Artikkelside

tannrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få gratis tannrøkt
Artikkelside

fri rettshjelp

Betydning og bruk

statlig rettshjelp i form av gratis advokathjelp og annen juridisk bistand;
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

gratis

adjektiv

Opphav

av latin dativ fleirtal av gratia ‘takk’; jamfør gratulere

Tyding og bruk

  1. som ein slepp å betale for;
    Døme
    • gratis parkering
    • brukt som adverb
      • reise gratis;
      • dette kan du sjå gratis på nett
  2. brukt som adverb: som ein ikkje får betaling for
    Døme
    • arbeide gratis

Faste uttrykk

  • gratis og franko
    utan kostnad
    • dei fekk det gratis og franko
  • ikkje få noko gratis
    ikkje oppnå noko utan innsats
Artikkelside

wifi

substantiv hankjønn

Uttale

vi´fi, vai´fi eller  vai´fai

Opphav

frå engelsk, av varemerket Wi-Fi

Tyding og bruk

  1. i IT: teknologi som ved hjelp av radiobølgjer skaper trådlaust internett- og nettverkssamband
  2. lokalt nettverk som gjev tilgang til internett gjennom trådlaus tilkopling med datamaskin, smarttelefon eller liknande
    Døme
    • kople seg på wifien;
    • kafeen har gratis wifi for kundar;
    • ringje via wifi
Artikkelside

snuske til seg

Tyding og bruk

oppnå eit gode ved å gøyme unna noko eller lure nokon;
Sjå: snuske
Døme
  • dei har snuska til seg gratis tenester i årevis
Artikkelside

snuske

snuska

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • snuske til seg
    oppnå eit gode ved å gøyme unna noko eller lure nokon;
    svindle
    • dei har snuska til seg gratis tenester i årevis
Artikkelside

surfing

substantiv hokjønn

Uttale

surˋfing eller  sørˋfing

Tyding og bruk

  1. vassport der ein held seg oppreist på eit brett og bruker brenningar til å ta seg fram;
    jamfør brettsegling
    Døme
    • bølgjene var perfekte for surfing
  2. det å navigere (3) på internett
    Døme
    • mobiloperatørane tilbyr gratis surfing på internett
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

gjevande, givande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av gje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få noko gjevande;
    • vi fekk billettane gjevande
  2. som gjev ein mykje;
    Døme
    • arbeidet er gjevande;
    • oppgåvene var lite gjevande;
    • vi hadde ein gjevande samtale
Artikkelside

ressurssvak

adjektiv

Tyding og bruk

med få ressursar;
Døme
  • gje gratis rettshjelp til ressurssvake menneske
Artikkelside

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp
Artikkelside