Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

grøt, graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; beslektet med gryte

Betydning og bruk

  1. matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • koke grøt;
    • spise grøt hver lørdag
  2. tykk, bløt masse
    Eksempel
    • tygge kjeks og saft til en grøt i munnen

Faste uttrykk

  • gå rundt grøten
    ikke gå rett på sak
    • vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak
Artikkelside

grøte, graute

verb

Faste uttrykk

  • grøte seg
    bli uklar
    • det begynte å grøte seg i hodet hans
  • grøte til
    gjøre uklar
    • høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt
Artikkelside

stampe 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som stappe (2

Betydning og bruk

  1. arbeide noe tett og fast sammen med tramping, støting eller banking
    Eksempel
    • jordveggene var stampet;
    • han stamper jorden godt ned;
    • stampe grøt
  2. behandle ulltøy for å gjøre det tettere;
    Eksempel
    • stampe vadmel
  3. tråkke, trampe (2, 1);
    støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • stampe i golvet;
    • gå og stampe i høy snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstavnen i sjøen uten å komme seg framover
    Eksempel
    • båten stampet i sjøen
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noe fram av ingenting
Artikkelside

gå rundt grøten

Betydning og bruk

ikke gå rett på sak;
Se: grøt
Eksempel
  • vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
Artikkelside

semulegrøt, semulegraut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grøt av semulegryn
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    • finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    • miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein
Artikkelside

gryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grýta

Betydning og bruk

  1. kar til å koke eller steke i
    Eksempel
    • en gryte med grøt;
    • fres løk i en gryte med smør
  2. Eksempel
    • servere en gryte
  3. avrundet søkk i terrenget
    Eksempel
    • vannet ligger i en gryte omgitt av åser

Faste uttrykk

  • små gryter har også ører
    barn oppfatter også det som voksne snakker om
Artikkelside

gape

verb

Opphav

norrønt gapa

Betydning og bruk

  1. åpne munnen;
    ha munnen vidåpen
    Eksempel
    • gap opp!
    • gape kjeven av ledd;
    • barnet gaper høyt når det får grøt
  2. stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
    Eksempel
    • han ble sittende og gape
  3. rope, skråle
    Eksempel
    • gå rundt og gape og kjefte;
    • fylliker som gapte og sang
  4. være vidåpen;
    sprike
    Eksempel
    • hullet gapte imot henne
    • brukt som adjektiv
      • et gapende sår;
      • et gapende hull i taket;
      • etterlate seg en gapende tomhet

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over skjeen
    • prøve å overkomme
      • gape over for mye
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

grøte

grøta

verb

Opphav

norrønt grǿta; kausativ til gråte

Tyding og bruk

få til å gråte
Døme
  • du må ikkje grøte ungen
Artikkelside

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside

graute

grauta

verb

Tyding og bruk

  1. koke graut;
    elte, røre noko saman
  2. ete graut;
    fôre med graut

Faste uttrykk

  • graute seg
    • om korn, gryn: bli grautete (1)
    • bli uklar
      • det grautar seg til for han
  • graute til
    gjere uklar
    • tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar
Artikkelside

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje
Artikkelside

semulegraut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

graut av semulegryn
Artikkelside

byggraut, bygg-graut

substantiv hankjønn

Opphav

av bygg (1

Tyding og bruk

graut av byggmjøl
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukken – tjukk gut el. mann;
    • tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Tyding og bruk

  1. tidbolk frå det mørknar til midnatt;
    jamfør aftan (1)
    Døme
    • laurdag kveld;
    • dei jobbar frå morgon til kveld;
    • trene om kvelden;
    • butikken stengde for kvelden;
    • dei held på til langt ut på kvelden;
    • to kveldar på rad;
    • dei møttest om kveldane
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid;
    jamfør aftan (2)

Faste uttrykk

  • her ein kvelden
    ein av dei siste kveldane
  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • slutte å arbeide for kvelden;
      kvelde (2)
      • klokka er fem og vi tek kvelden
    • slutte å verke
      • oppvaskmaskinen tok kvelden
    • døy;
      kvelde (4)
      • det er over femti år sidan han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmat;
    jamfør kvelds
    • ete graut til kvelds
Artikkelside
Side 1 av 7