Nynorskordboka
grøte
grøta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å grøtaå grøte | grøter | grøtte | har grøtt | grøt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
grøtt + substantiv | grøtt + substantiv | den/det grøtte + substantiv | grøtte + substantiv | grøtande |
Opphav
norrønt grǿta; kausativ til gråteTyding og bruk
få til å gråte
Døme
- du må ikkje grøte ungen