Artikkelside

Nynorskordboka

graute

grauta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å grautaå grautegrautargrautahar grautagraut!grauta!graute!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
grauta + substantivgrauta + substantivden/det grauta + substantivgrauta + substantivgrautande

Tyding og bruk

  1. koke graut;
    elte, røre noko saman
  2. ete graut;
    fôre med graut

Faste uttrykk

  • graute seg
    • om korn, gryn: bli grautete (1)
    • bli uklar
      • det grautar seg til for han
  • graute til
    gjere uklar
    • tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar