Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

friske

verb

Opphav

av frisk (2

Betydning og bruk

gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
  • friske på ilden

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjøre ny igjen;
      fornye
      • fargene frisker opp;
      • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskaper;
      • friske opp engelsken;
      • friske opp hukommelsen
  • friske på
    om vind: tilta i styrke;
    øke
    • vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

brum 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brum

Betydning og bruk

  1. løvknopper på tre
  2. friske løvtrekvister brukt til dyrefôr
Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

friske penger

Betydning og bruk

penger fra en ny kilde;
Se: penge
Eksempel
  • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
Artikkelside

organhandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøp og salg av friske organer til transplantasjon
Eksempel
  • politiet avdekket ulovlig organhandel
Artikkelside

oppfrisking, oppfriskning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å friske opp;
fornye
Eksempel
  • oppfrisking av gamle kunnskaper
Artikkelside

dovne

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Betydning og bruk

  1. bli midlertidig følelsesløs
    Eksempel
    • foten dovnet av;
    • foten dovnet bort
  2. miste karbondioksidinnholdet og den friske smaken
    Eksempel
    • drikk ølet før det dovner

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank
Artikkelside

slit det med helsa

Betydning og bruk

uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt);
Se: helse
Artikkelside

helse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

brum 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brum

Tyding og bruk

  1. knuppar på tre
  2. friske kvister av lauvtre til fôr
Artikkelside

friske pengar

Tyding og bruk

pengar frå ei ny kjelde;
Sjå: peng
Døme
  • det kom ingen friske pengar til vegbygging
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

organhandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøp og sal av friske organ (1) til transplantasjon
Døme
  • politiet avdekte ulovleg organhandel
Artikkelside

oppfrisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å friske opp;
fornye
Døme
  • oppfrisking av kunnskapar
Artikkelside

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar
Artikkelside

dovne

dovna

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Tyding og bruk

  1. miste kjensle i kortare tid;
    Døme
    • foten har dovna;
    • dovne bort
  2. miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken;
    Døme
    • ølet dovnar
  3. ta av, minke, veikne, spakne
    Døme
    • kreftene dovnar;
    • lyden dovnar;
    • lyset dovnar;
    • motet dovnar;
    • vinden dovnar av

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank
Artikkelside

slit det med helsa

Tyding og bruk

uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt);
Sjå: helse
Artikkelside
Side 1 av 3