Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- (2 og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);
bringe ut av fatning
Eksempel
  • hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
  • rådene forvirrer mer enn de hjelper;
  • han ble forvirret bare ved tanken

ordbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

måte å uttale seg på
Eksempel
  • beklage ordbruken;
  • dette er en ordbruk som kan forvirre

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir én og samme person

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
  • et konfust svar;
  • en konfus framstilling;
  • de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus

virvar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk av wirren ‘forvirre’

Betydning og bruk

forvirrende samling av mange enheter;

synkverve

verb

Opphav

av syn og kverve (4

Betydning og bruk

forvrenge, forvirre synet hos en
  • forvirre, forkvakle en oppfatning
    • folk må ikke la seg synkverve av politikere og eksperter

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

Eksempel
  • resultatet forbauset dem;
  • det forbauser meg ikke;
  • ingenting forbauser meg lenger
  • brukt som adjektiv
    • se forbauset ut;
    • si med en forbauset undertone

Nynorskordboka 12 oppslagsord

forvirre

forvirra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’, av for- (2 og virre; samanheng med virvar

Tyding og bruk

gjere forvirra eller usikker (5);
bringe ut av fatning
Døme
  • dei nye reglane forvirrar bilistane;
  • eg vart forvirra av det som møtte meg;
  • det er best å ikkje la seg forvirre

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

prega av forvirring og uklarleik;
rotete, uklar, forvirra
Døme
  • eit konfust svar

intrigere

intrigera

verb

Opphav

gjennom fransk intriguer, frå italiensk intrigare; av latin intricare ‘gjere innfløkt, forvirre’

Tyding og bruk

lage intrigar;
bruke list og knep

usse bort

Tyding og bruk

distrahere (nokon), forvirre;
Sjå: usse

tolkingskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å (bort)forklare noko vanskeleg
Døme
  • forvirre med tolkingskunstane sine

forbause

forbausa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’

Tyding og bruk

gjere forundra, forstøkt eller forvirra;
jamfør forbausande
Døme
  • dette forbausar meg
  • brukt som adjektiv
    • ein forbausa vinnar;
    • sjå forbausa ut

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar

usse 2

ussa

verb

Tyding og bruk

  1. fløkje, vase, tulle, rote (saman), skiple
    Døme
    • usse seg inn i garnet, i problema
  2. øyde, somle (bort)
    Døme
    • usse bort pengane, tida

Faste uttrykk

  • usse bort
    distrahere (nokon), forvirre
  • usse ut
    rote (noko) til, skiple, søle ut

synkverve

synkverva

verb

Opphav

av syn og kverve (4

Tyding og bruk

kverve, forville synet på;
forkvakle, forvirre meiningane, oppfatningane til
Døme
  • folk må ikkje la seg synkverve av ekspertane