Artikkelside

Bokmålsordboka

overraske

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å overraskeoverraskeroverraskahar overraskaoverrask!
overraskethar overrasket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
overraska + substantivoverraska + substantivden/det overraska + substantivoverraska + substantivoverraskende
overrasket + substantivoverrasket + substantivden/det overraskede + substantivoverraskede + substantiv
den/det overraskete + substantivoverraskete + substantiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘være raskere enn’

Betydning og bruk

  1. komme uforvarende over;
    komme over, overrumple
    Eksempel
    • vi ble overrasket av snøstorm
  2. gjøre forundret;
    forbause sterkt
    Eksempel
    • resultatet overrasket alle

Faste uttrykk

  • overraske med
    glede (noen) med (noe uventet)