Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. meddele språklig eller på annen måte;
    ytre, si, formulere
    Eksempel
    • uttrykke bekymring;
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
  2. fastsette med en verdi eller et mål
    Eksempel
    • finn lengden uttrykt i meter
  3. brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde

Faste uttrykk

  • uttrykke seg
    ordlegge seg;
    formulere noe muntlig eller skriftlig
    • han uttrykker seg ofte uklart

atspre, adspre, adsprede, atsprede

verb

Opphav

etter tysk zerstreuen; eller fransk distraire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finn på noe som kan atspre dem
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • atspre segmore seg

ekstremvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vær (3 som medfører fare for liv og verdier
    Eksempel
    • Meteorologisk institutt varsler ekstremvær på kysten
  2. enkeltstående (navngitt) tilfelle av uvær
    Eksempel
    • meteorologene advarer mot ekstremværet ‘Finn’

den 1

pronomen

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum
Eksempel
  • den som lever, får se;
  • moralen og dens voktere;
  • finn fram oppskriften og les den nøye

n 2

symbol

Betydning og bruk

  1. i matematikk: symbol for et vilkårlig tall
    Eksempel
    • finn den binære formen av tallet n
  2. symbol for nano-

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (1
Eksempel
  • i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i passiv;
  • ‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’ eller ‘bli åpnet’;
  • skrive en setning om fra aktiv til passiv;
  • finn alle passivene i teksten!

Nynorskordboka 82 oppslagsord

finn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr;

Tyding og bruk

eldre nemning for same (1

finn 2, finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg same opphav som finne (2

Tyding og bruk

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten likar å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

skup, scoop

substantiv inkjekjønn

Uttale

skuˊp

Opphav

av engelsk scoop

Tyding og bruk

  1. det at ei avis eller ein journalist kjem først med eit (viktig) nyhende
    Døme
    • saka om den korrupte politikaren var eit skup;
    • biletet paparazzoen tok, var eit skikkeleg skup
  2. det at ein får tak i, finn eller kjøper noko særs verdifullt, sjeldan eller liknande;
    Døme
    • det var eit skup å få tak i den kjende musikaren til jazzfestivalen;
    • eg gjorde eit skup på loppemarknaden

stamcelle, stamselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

celle (4) som har potensial til å gje opphav til fleire typer (spesialiserte) celler
Døme
  • stamcellene finn vi mellom anna i hud, tarm og ryggmerg

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring

kvar som helst

Tyding og bruk

alle stader, utan omsyn til staden;
Sjå: kvar
Døme
  • slike blomstrar finn du kvar som helst

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst

indoiransk

adjektiv

Faste uttrykk

  • indoiranske språk
    språk som høyrer til den greina av dei indoeuropeiske språka ein finn i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan
    • hindi, panjabi og persisk er døme på indoiranske språk

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt