Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ferde 2

verb

Opphav

beslektet med ferd og ferdig

Betydning og bruk

gjøre ferdig, gjøre i stand, refleksivt:
Eksempel
  • ferde seg til

ferde 1

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

i uttrykket på ferde;
jamfør ferd (3)

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det krever ekstra påpasselighet
    • brukt som adverb:
      • ekstra god kvalitet;
      • er det noe ekstra på ferde?
    • brukt som substantiv:
      • det lille ekstra
  2. i tillegg
    Eksempel
    • du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
    • et ekstra ullteppe;
    • ta en ekstra kopi
    • brukt som adverb:
      • det må en betale ekstra for;
      • ta en kopi ekstra

vandal

substantiv hankjønn

Opphav

latin flertall vandali

Betydning og bruk

  1. person av en østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
  2. person som driver hærverk
    Eksempel
    • vandaler har vært på ferde på tunnelbanen

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    være fortvilt
  • være ute etter
    prøve å treffe, prøve å få has på (noen)
  • være ute med
    være fortapt, ferdig

tids

adjektiv

Uttale

tiss

Betydning og bruk

bare i uttrykket
Eksempel
  • hva er tids?hva er på ferde?

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke skjønne et ord;
    • dette er vanskelig, skjønner du;
    • skjønne at noe er på ferde;
    • skjønne seg på biler

Faste uttrykk

  • skjønne på
    sette tilbørlig pris på, påskjønne
  • skjønne på
    gjøre seg opp en mening om (noe)

ferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferdefare truer;
    • hva er på ferde?hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferdevære i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Eksempel
  • en overhengende fare;
  • med fare for livet;
  • pasienten er utenfor fare;
  • det er fare for ras;
  • det er fare på ferde;
  • kulturen står i fare for å utslettes

Nynorskordboka 22 oppslagsord

ferde 2

ferda

verb

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, bu (til)
    Døme
    • ferde noko i stand;
    • ferde til mat
  2. Døme
    • ferde gods
  3. Døme
    • ut og ferde

Faste uttrykk

  • ferde seg til
    gjere seg klar (til å fare)
  • ferde ut
    setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)

ferde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gapferde(r);
    • toskeferde(r);
    • tullferde(r)
  2. Døme

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);
Døme
  • instinktive handlingar;
  • ha ei instinktiv kjensle av noko
  • brukt som adverb:
    • eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av

ferde seg til

Tyding og bruk

gjere seg klar (til å fare);
Sjå: ferde

ferde ut

Tyding og bruk

setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov);
Sjå: ferde

ubedne gjester

Tyding og bruk

folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele;
Sjå: gjest
Døme
  • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

emittere

emittera

verb

Opphav

av latin ex ‘ut av’ og mittere ‘sende’

Tyding og bruk

  1. sende ut, til dømes elektronar
  2. ferde ut verdipapir eller pengesetlar

vandal

substantiv hankjønn

Opphav

latin fleirtal vandali

Tyding og bruk

  1. person som høyrde til eit opphavleg austgermansk folk som mellom anna plyndra Roma i år 455
  2. person som driv hærverk
    Døme
    • vandalar på ferde på tunnelbana

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg)heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigenutanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint utemed å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med megeg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i fare, i vanskar
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på