Nynorskordboka
ustanseleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ustanseleg | ustanseleg | ustanselege | ustanselege |
Opphav
av stanse (2Tyding og bruk
Døme
- ustanseleg straum, tilførsle;
- snakke ustanseleg
- som skjer ofte;
Døme
- ustanselege krav;
- vere ustanseleg på ferde