Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
199 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen
Artikkelside

faste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fasta

Betydning og bruk

  1. midlertidig avholdenhet fra mat og drikke eller fra bestemte fødemidler i forbindelse med religiøse ritualer eller av medisinske årsaker
    Eksempel
    • holde faste;
    • bønn og faste
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tidsinndeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

inndeling av tiden i faste perioder (minutter, timer eller lignende);
inndeling av tiden i det en oppfatter som atskilte avsnitt
Artikkelside

landesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sorg som rammer et helt land, for eksempel over at en framstående person er død, eller over en stor ulykke
Eksempel
  • det finnes ingen faste regler for landesorg i Norge;
  • det ble erklært sju dagers landesorg etter ulykken
Artikkelside

boogie

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikkstil i jazz med melodiske variasjoner over gjentatte bassrytmer med faste harmonier
Artikkelside

vanemenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som lever et regelmessig liv med faste vaner
Eksempel
  • jeg er et vanemenneske som spiser det samme til frokost hver dag
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
    Eksempel
    • vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
  4. stykke av eng som en slår på én gang
  5. avgrenset del av avis- eller bokside;
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen
Artikkelside

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som er utenom det vanlige eller faste
    Eksempel
    • det holdes ekstraordinær generalforsamling
  2. som sjelden skjer;
    Eksempel
    • det var et ekstraordinært tilfelle;
    • det var en ekstraordinær tid
    • brukt som adverb:
      • eksamen var ekstraordinært vanskelig
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

faste 2

fasta

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Tyding og bruk

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
  • han fasta medan han venta på operasjon
Artikkelside

faste 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fasta

Tyding og bruk

  1. mellombels avhald frå mat og drikke eller frå visse fødemiddel i samband med religiøse ritual eller av medisinske årsaker
    Døme
    • halde faste;
    • bøn og faste
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

tidsinndeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

inndeling av tida i faste periodar (minutt, timar eller liknande);
inndeling av tida i det som ein oppfattar som skilde avsnitt
Artikkelside

vanemenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som lever eit regelbunde liv med faste vanar
Døme
  • eg er eit vanemenneske og følgjer same rutinen kvar morgon
Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • verten følgde gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside

stillingskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. krig som begge partane fører frå faste stillingar
    Døme
    • første verdskrigen vart ein stillingskrig
  2. i overført tyding: fastlåst situasjon;
    konflikt der ingen av partane vil ta initiativ til ei løysing
    Døme
    • det er ein stillingskrig mellom regjeringa og opposisjonen
Artikkelside

stortingskomité, stortingskomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei tolv faste komiteane i Stortinget som kvar representant er med i ein av;
Artikkelside

utgift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sum som ein betaler for varer, tenester, skyldnader eller liknande;
Døme
  • faste utgifter;
  • utgifter til kost og losji;
  • utgiftene på budsjettet er større enn inntektene;
  • ha store utgifter på bilen;
  • husleiga er ei stor utgift
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    2. maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    2. setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang
Artikkelside