Bokmålsordboka
stillingskrig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stillingskrig | stillingskrigen | stillingskriger | stillingskrigene |
Betydning og bruk
krig som begge parter fører fra faste stillinger
- i overført betydning:
- stillingskrig mellom regjeringspartiene og opposisjonen