Bokmålsordboka
konsul
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konsul | konsulen | konsuler | konsulene |
Opphav
fra latin; beslektet med konsultereBetydning og bruk
- hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
- tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
Eksempel
- utsendt konsul;
- ulønnet konsul
Faste uttrykk
- honorær konsulkonsul uten faste plikter og lønn