Avansert søk

217 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

fange 3

verb

Opphav

sent norrønt fanga, fra lavtysk; beslektet med fang og (2

Betydning og bruk

  1. ta med fangstredskap;
    gripe, overmanne
    Eksempel
    • fange mus;
    • vekteren prøvde å fange tyven
  2. i overført betydning: få tak i, gripe
    Eksempel
    • fange interessen;
    • fange opp en stemning;
    • fange noens blikk

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3

Betydning og bruk

  1. person som er tatt av fienden, særlig i krig og konflikt
    Eksempel
    • bli tatt til fange;
    • forholdene var verst for de jødiske fangene i leiren
  2. fengslet person;
    Eksempel
    • når fangene skal ut i frihet, er faren ofte stor for nye lovbrudd;
    • landet har mange politiske fanger
  3. i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
    Eksempel
    • være en fange av sine fordommer

fange 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av fang

Betydning og bruk

så mye som en kan ta i armene
Eksempel
  • et fange høy

sirkle

verb

Betydning og bruk

bevege seg i en sirkel
Eksempel
  • en fugl sirklet høyt oppe

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige

spøkelsesteine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bortkommen teine som kan fange opp søppel eller sjødyr og fisker
Eksempel
  • spøkelsesteiner er et problem langs kysten

snappe opp

Betydning og bruk

høre;
fange opp;
Se: snappe
Eksempel
  • programvaren brukes for å snappe opp informasjon

snappe

verb

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snapper smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. gispe, hive
    Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre;
    fange opp
    • programvaren brukes for å snappe opp informasjon

snare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt snara

Betydning og bruk

  1. forbudt innretning av tagl eller messingtråd til å fange småvilt i
    Eksempel
    • fange ryper og hare i snare;
    • sette snarer
  2. Eksempel
    • legge snarer for noen;
    • bli fanget i sin egen snare

ulvesaks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulovlig saks (1, 2) til å fange ulv med

ulvegrav

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: dyregrav til å fange ulv i

Nynorskordboka 110 oppslagsord

fange 3

fanga

verb

Opphav

seint norrønt fanga, frå lågtysk; samanheng med fang og (2

Tyding og bruk

  1. ta med fangstreiskap;
    setje fast, fakke, gripe, overmanne
    Døme
    • fange sel;
    • fange ein rømling
  2. i overført tyding: få tak i, gripe
    Døme
    • fange opp signal;
    • fange interessa hos nokon

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. person som er teken av fienden, særleg i krig og konflikt
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
    Døme
    • dei farlegaste fangane sona i andre fengsel;
    • få kritikk for å ha politiske fangar
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk

fange 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

bør som ein kan bere i famnen
Døme
  • eit fange med høy

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

gå i sirkel;
Døme
  • ei ørn sirkla på himmelen

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø

spøkjelsesteine, spøkelsesteine

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bortkomen teine som kan fange opp søppel eller sjødyr og fiskar
Døme
  • krabbar kan bli fanga i spøkjelsesteiner

snappe opp

Tyding og bruk

høyre;
fange opp;
Sjå: snappe
Døme
  • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt, nappe
    Døme
    • bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
    • guten snappa veska og sprang
  2. gispe, hive
    Døme
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre;
    fange opp
    • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon

snare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

  1. forboden fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for småvilt
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • setje snarer;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare

ulvesaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulovleg saks (1, 2) til å fange ulv med

ulvegrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dyregrav til å fange ulv i