Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
343 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

ende 3

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på;
    Eksempel
    • elevene endte skolegangen med toppkarakterer
    • brukt som adjektiv
      • etter endt tjeneste
  2. ta slutt;
    slutte på en bestemt måte;
    få som endepunkt
    Eksempel
    • ende med forferdelse;
    • ende godt;
    • møtet endte i kaos;
    • ordet ender på ‘r’;
    • han endte som direktør;
    • bilen endte i grøfta

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
    få som endelig resultat
    • plast som ender opp i sjøen;
    • appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
    • de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
    • hun endte opp som lærer
  • ende sine dager
    slutte å eksistere;
    dø
    • han endte sine dager bare 50 år gammel;
    • norske skip som ender sine dager på asiatiske strender
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

ende 2

adverb

Opphav

samme opprinnelse som ende (1

Betydning og bruk

rakt, rett
Eksempel
  • sette seg ende ned;
  • fare ende til værs;
  • pila stod ende opp av bakken;
  • gi seg ende over;
  • rope ende over seg
Artikkelside

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
Artikkelside

vippe 3

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg opp og ned eller fram og tilbake (med lett og rask bevegelse)
    Eksempel
    • linerla vippet med stjerten;
    • sitte og vippe på stolen
  2. i overført betydning: bevege seg fram og tilbake mellom to tilstander;
    vakle
    Eksempel
    • det vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall
  3. flytte seg brått fra én posisjon til en annen (rundt et midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Eksempel
    • bilen vippet rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    bevege noe opp og ned;
    Eksempel
    • vippe noen over ende
  5. sende noe av gårde med én rask bevegelse
    Eksempel
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veien – se tid;
    • hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien? – hva står på?
    • legge hindringer i veien – lage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
Artikkelside

tyne

verb

Opphav

norrønt týna, av tjón ‘skade’

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på;
    ødelegge, utrydde;
    drepe
    Eksempel
    • slagbjørnen hadde tynt en sau
  2. behandle brutalt;
    pine, plage;
    mobbe
    Eksempel
    • de tyner nabogutten
  3. drive til å yte mest mulig
    Eksempel
    • tyne kroppen maksimalt;
    • tyne arbeiderne for å øke produksjonen

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • presse ut;
      (nesten) bruke opp
      • tyne ut de siste kreftene;
      • det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
    • gjøre utarmet;
      pine ut
      • tyne ut matjorda
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs
  8. i ballspill: treffe med ball
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke opp
    komme fram
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • staurene stakk opp av snøen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    • komme fram;
      bli synlig
      • hodet stikker ut av vinduet
    • planlegge retning
      • stikke ut kursen;
      • stikke ut en vei
Artikkelside

Nynorskordboka 187 oppslagsord

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

ende 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

oppbrukt
Døme
  • pengane er ende;
  • skuledagen var ende;
  • når veden er ende, sloknar elden
Artikkelside

ende 3

adverb

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

beint, rakt, rett
Døme
  • sige ende ned;
  • berget står ende opp;
  • gje seg ende over;
  • rope ende over seg
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    slutte å eksistere
    • pengane tok slutt;
    • krigen tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
    ha kraftig verknad på kropp eller sansar
    Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå alarm;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. sprengje, trengje
    Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen
  13. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  14. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  15. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  16. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  17. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
    • gje opp tanken på
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    gå til åtak på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • brått bli open
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjera slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane;
      • visaren slo ut
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

åvelte

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • i åvelte
    i ulagleg stilling etter å ha velta eller gått over ende;
    på ryggen med føtene i vêret;
    jamfør åvelta
    • liggje i åvelte;
    • dette i åvelte
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside
Side 1 av 19