Nynorskordboka
ende 4
enda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å endaå ende | endar | enda | har enda | end!enda!ende! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
enda + substantiv | enda + substantiv | den/det enda + substantiv | enda + substantiv | endande |
Opphav
norrønt enda; av ende (1Tyding og bruk
Faste uttrykk
- ende opptil slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
få som endeleg resultat- bilete som endar opp på internett;
- ende opp i kaos;
- stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
- ho enda opp som gartnar
- ende sine dagarslutte å eksistere;
døy- ho enda sine dagar i 1920;
- flyet enda sine dagar på ein fjelltopp