Bokmålsordboka
stjert
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stjert | stjerten | stjerter | stjertene |
Opphav
norrønt stertrBetydning og bruk
- hale, særlig på fugl
- (utstående) ende av noe
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stjert | stjerten | stjerter | stjertene |