Bokmålsordboka
stjert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stjert | stjerten | stjerter | stjertene |
Opphav
norrønt stertrBetydning og bruk
- hale, særlig på fugl;
- (utstående) ende av noe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stjert | stjerten | stjerter | stjertene |