Bokmålsordboka
rong
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rong | rongen | renger | rengene |
| hunkjønn | ei/en rong | ronga | ||
Opphav
norrønt rǫngBetydning og bruk
- spant (nærmest for- eller bakstavn) i båt
- skott (1 i båt