Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
elskverdig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
liebenswürdig
Betydning og bruk
svært vennlig og imøtekommende
;
forekommende
,
hjelpsom
Eksempel
et
elskverdig
menneske
;
det var svært
elskverdig
av deg
;
hun har vært så
elskverdig
å låne oss huset i ferien
Artikkelside
imøtekommende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig av
komme
(
2
II)
Betydning og bruk
elskverdig
;
høflig, hjelpsom
Eksempel
folkene er vennlige og imøtekommende
;
en konstruktiv og imøtekommende dialog
Artikkelside
elskverdighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
elskverdig
Eksempel
vi ble behandlet med den største
elskverdighet
elskverdig handling
;
kompliment
(1)
Eksempel
si
elskverdigheter
Artikkelside
elskelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elskuligr
Betydning og bruk
vennlig og sympatisk
;
inntakende, sjarmerende
;
elskverdig
Eksempel
en
elskelig
gammel dame
;
ha et
elskelig
vesen
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
,
se
vak
(
2
II)
;
i
betydning
4 fra
fransk
eller
tysk
Betydning og bruk
tiltalende
;
svært pen, skjønn
Eksempel
brå
vakker
;
være ung og
vakker
;
en
vakker
kvinne
;
et
vakkert
landskap
;
vakre dikt
om værlag: fin, med klarvær og sol
været var
vakkert
elskverdig
, tiltalende
;
god
,
pen
Eksempel
en
vakker
handling
;
det var
vakkert
gjort
;
si noen vakre ord
som adverb
:
be så
vakkert
velvillig
uttale seg
vakkert
om noe
;
det låter
vakkert
;
fare
vakkert
–
varsomt
Faste uttrykk
en vakker dag
en eller annen gang, før
eller
siden
vel og vakkert
velberget, i god behold
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
leve det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
forbindtlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
forekommende
,
elskverdig
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
elskverdig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
liebenswürdig
Tyding og bruk
svært venleg og imøtekomande
;
hjelpsam
,
hyggjeleg
(2)
Døme
ho har eit elskverdig vesen
;
han hadde vore så elskverdig å bere varene heim til oss
Artikkelside
imøtekomande
,
imøtekommande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg av
kome
(
2
II)
Tyding og bruk
elskverdig
,
hjelpsam
Døme
personalet er særs
imøtekomande
;
eit
imøtekomande
svar
Artikkelside
elskverdigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
elskverdig
Døme
ho var elskverdigheita sjølv
elskverdig gjerning
eller
ytring
;
kompliment
(1)
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
,
i
tyding
4 etter
fransk
,
eller
tysk
;
sjå
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
fager
,
fin
,
ven
(
2
II)
;
tiltalande
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert landskap
;
vakre dikt
;
vakkert vêr
–
klarvêr med solskin
god
,
pen
,
elskverdig
,
tiltalande
Døme
ei vakker handling
;
det var vakkert gjort
;
seie nokre vakre ord
;
be så vakkert
velvillig
uttale seg vakkert om noko
;
fare vakkert
–
fare varsamt
stor, verd å nemne
Døme
ei vakker samling av tjuvegods
i
uttrykk
Døme
ein vakker dag
–
eingong, før el. sidan
i
uttrykk
Døme
godt
el.
vel og vakkert
–
velberga, i orden
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(
2
II
, 1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
leve det søte livet
leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside