Bokmålsordboka
elskverdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en elskverdighet | elskverdigheten | elskverdigheter | elskverdighetene |
| hunkjønn | ei/en elskverdighet | elskverdigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være elskverdig
Eksempel
- vi ble behandlet med den største elskverdighet
- elskverdig handling;
Eksempel
- si elskverdigheter