Bokmålsordboka
kompliment
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kompliment | komplimenten | komplimenter | komplimentene |
| intetkjønn | et kompliment | komplimentet | komplimentkomplimenter | komplimentakomplimentene |
Uttale
komplemanˊgOpphav
samme opprinnelse som komplementBetydning og bruk
- rosende bemerkning rettet til en person
Eksempel
- gi komplimenter;
- han fikk et kompliment for sitt stilige antrekk
- om eldre forhold: bukk eller neiing som uttrykk for ærbødighet