Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

uvanlig, særlig
Eksempel
- det krever ekstra påpasselighet
- brukt som adverb:
  ekstra god kvalitet;
  er det noe ekstra på ferde?
- brukt som substantiv:
  det lille ekstra
i tillegg
Eksempel
- du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
- et ekstra ullteppe;
- ta en ekstra kopi
- brukt som adverb:
  det må en betale ekstra for;
  ta en kopi ekstra

Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

skarp, kvass ende;
brodd (1), odd (1)
Eksempel
- spissen på pila
- - nålespiss
  - pilspiss
  - sprøytespiss
fremste del av noe
Eksempel
- gå i spissen av 17. mai-toget
person som utmerker seg;
leder (1)
Eksempel
- spissene innenfor arbeiderbevegelsen
i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
Eksempel
- den beste spissen på laget;
- hun spilte spiss for Brann
skjerpende smakstilsetning
Eksempel
- maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

i spissen for
i ledelsen av;
i brodden for
stå i spissen for protestene
sette en spiss på
gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
sette på spissen
drive til ytterste konsekvens;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

gi gass

Betydning og bruk

Se: gass

tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
gasse (3, 3)
Eksempel
- ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
sette opp tempoet, yte mer;
gi jernet (2)
Eksempel
- skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
Eksempel
- gasser, væsker og faste stoff;
- luft består av en blanding av gasser
brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
Eksempel
- eksport av gass;
- brennbare gasser;
- kondensere til flytende gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Eksempel
- bruke gass mot demonstrantene
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Eksempel
- gi gass på motoren
gasspedal
Eksempel
- trå på gassen

Faste uttrykk

bånn gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
  full gass (1)
  sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
- maksimal innsats, kraft eller intensitet
  lagene gav bånn gass fra start
full gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
  kjøre for full gass;
  gi full gass opp bakken
- maksimal innsats, kraft eller ytelse
  bandet gav full gass på scenen;
  det er full gass i oljebransjen for tiden
gi gass
- tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
  gasse (3, 3)
  ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
- sette opp tempoet, yte mer;
  gi jernet (2)
  skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

standardmodell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

modell (3) av vare eller tjeneste uten ekstra utstyr
Eksempel
- standardmodellen til Hyundai
i fysikk: etablert fysisk teori om elementærpartiklene som finnes i naturen og hvordan de virker med hverandre

Artikkelside

ta/få tamp i

Betydning og bruk

feste tau i;

Se: tamp

Eksempel

få tamp i en synkende skute;
ta en ekstra tamp i båten

Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

ende av tau eller kjetting
Eksempel
- holde i tampen
juling (1) (gitt med tauende)
Eksempel
- bli straffet med tamp
grov kar;
jamfør bondetamp
Eksempel
- en fryktet tamp

Faste uttrykk

på tamp
helt til enden
jobbe døgnet på tamp
på tampen
på slutten;
i siste delen
på tampen av fjoråret;
skåre mål helt på tampen av kampen
ta/få tamp i
feste tau i
få tamp i en synkende skute;
ta en ekstra tamp i båten
tampen brenner
i gjemmelek: målet er nært

Artikkelside

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
Eksempel
- ta av bordet;
- dekke på bordet;
- bestille bord på restaurant
- - arbeidsbord
  - klaffebord
  - matbord
  - skrivebord
langt trestykke tynnere enn planke (1, 1)
Eksempel
- bordene i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
reling, skipsbord, skipsside;
jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
- i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
- i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
  gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
- i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
  administrasjonen fikk saken på bordet
- i overført betydning: få fram i lyset
  få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
- spise alt som er satt fram
- renske opp;
  kvitte seg med alt
- i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
- gå i land fra et skip
- i overført betydning: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
- bort til et bord der en spiser et måltid
  gå til bords;
  sette seg til bords
- ved et bord
  sitte til bords
- ved siden av under et (formelt) måltid
  ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt

Artikkelside

i tillegg

Betydning og bruk

Se: tillegg

som noe ekstra;
ved siden av
Eksempel
- renter og omkostninger kommer i tillegg
dessuten, attpåtil
Eksempel
- hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig

Artikkelside

Nynorskordboka 116 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

frå latin ‘utanfor’

Tyding og bruk

uvanleg, særs
Døme
- ekstra kvalitet
- brukt som adverb:
  ekstra dårleg kvalitet;
  er det noko ekstra som skjer;
  ekstra låg lønsvekst
- brukt som substantiv:
  det vesle ekstra
i tillegg;
særskild
Døme
- betale ekstra skatt;
- få ein ekstra fridag;
- tilføre ekstra ressursar
- brukt som adverb:
  ta ein kopi ekstra;
  betale ekstra for soveplass

Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

kvass, skarp ende;
brodd (1), odd (1)
Døme
- ei nål endar i ein spiss
- - knivspiss
  - nålespiss
  - pilspiss
fremste delen av noko
Døme
- gå i spissen av 17. mai-toget
person som merkjer seg ut;
leiar (1)
Døme
- spissane i fagrørsla
i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
Døme
- spele spiss;
- eit lag har til vanleg ein eller to spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
- setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

i spissen for
i leiinga av;
i brodden for
stå i spissen for arbeidet;
gå i spissen for å samle inn pengar
setje ein spiss på
gjere ekstra god;
auke verknaden av
turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
setje på spissen
presse til det ytste;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen

Artikkelside

setje ein spiss på

Tyding og bruk

gjere ekstra god;

auke verknaden av;

Sjå: spiss

Døme

turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

grunntalet 3
Døme
- tre meter lang;
- ho kjem om tre dagar;
- for tre år sidan;
- tre gode vener;
- alle dei tre ungane har raudt hår
skulekarakteren 3
Døme
- han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
to–tre
- to til tre
  festivalen varer i to–tre dagar;
  suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
- nokre få
  feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
  ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
tre–fire
- tre til fire
  prosjektet er ferdig om tre–fire år;
  det er tre–fire varmegrader ute
- nokre få
  har du tre–fire minutt?
  ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

Artikkelside

spore 4

spora

verb

Opphav

av spore (

Tyding og bruk

bruke spore (1, 1) på hest for å få han til å springe raskare
Døme
- ho sporar hesten
i overført tyding: stimulere, inspirere (1)
Døme
- spore nokon til ekstra innsats

Artikkelside

standardmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

modell (3) av vare eller teneste utan ekstra utstyr
Døme
- standardmodellen til Volvo
i fysikk: etablert fysisk teori om elementærpartiklane som er i naturen og korleis dei verkar med kvarandre

Artikkelside

ta/få tamp i

Tyding og bruk

feste tau i;

Sjå: tamp

Døme

få tamp i ei synkande skute;
ta ein ekstra tamp i båten

Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ende av tau eller kjetting
Døme
- halde i tampen
juling (1), slag (av ein tauende)
Døme
- få tamp som straff
rå, grov kar;
jamfør bondetamp
Døme
- ein hissig tamp

Faste uttrykk

på tamp
heilt til enden
jobbe døgnet på tamp
på tampen
på slutten;
i siste delen
på tampen av året;
skåringa kom på tampen av kampen
ta/få tamp i
feste tau i
få tamp i ei synkande skute;
ta ein ekstra tamp i båten
tampen brenn
i gøymeleik: målet er nært

Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
Døme
- bord og stol;
- dekkje bordet;
- dekkje på bordet;
- ta av bordet;
- tinge bord på restaurant
- - arbeidsbord
  - kjøkenbord
  - matbord
  - skrivebord
langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
Døme
- borda i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
- utspela kort må liggje
- overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
  gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
- overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
  administrasjonen fekk saka på bordet
- overført tyding: få fram i lyset
  få alle fakta på bordet
gjere reint bord
- ete alt som er sett fram
- reinske opp;
  kvitte seg med alt
- i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
- gå i land frå fartøy
  gå frå borde
- i overført tyding: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg overført tyding: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
- bort til eit bord der ein et eit måltid
  gå til bords;
  setje seg til bords
- ved eit bord
  sitje til bords
- ved sida av under eit (formelt) måltid
  ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

Artikkelside

Side 1 av 12

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

ekstra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

spiss 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gi gass

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

gass

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

standardmodell

Betydning og bruk

Eksempel

ta/få tamp i

Betydning og bruk

Eksempel

tamp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bord 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

i tillegg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 116 oppslagsord

ekstra

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

spiss 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

setje ein spiss på

spiss 1

bord 2

spiss 1

slå 2

tre 2

spore 4

bord 2