Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
237 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det krever ekstra påpasselighet
    • brukt som adverb:
      • ekstra god kvalitet;
      • er det noe ekstra på ferde?
    • brukt som substantiv:
      • det lille ekstra
  2. i tillegg
    Eksempel
    • du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
    • et ekstra ullteppe;
    • ta en ekstra kopi
    • brukt som adverb:
      • det må en betale ekstra for;
      • ta en kopi ekstra
Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

deluxeversjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mer luksuriøs eller bedre versjon;
versjon med ekstra innhold eller utstyr;
jamfør de luxe
Eksempel
  • kjøpe den utvidede deluxversjonen av albumet
Artikkelside

deluxeutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mer luksuriøs eller bedre utgave;
utgave med ekstra innhold;
jamfør de luxe
Eksempel
  • de gav ut en deluxeutgave av albumet
Artikkelside

komme godt med

Betydning og bruk

være til god nytte eller hjelp;
Se: god, komme, med
Eksempel
  • de ekstra kronene kom godt med
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside

i stereo

Betydning og bruk

med ekstra intensitet;
fra flere kanter på samme tid;
Se: stereo
Eksempel
  • latter i stereo;
  • barna hylte i stereo
Artikkelside

stereo

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av stereofoni

Betydning og bruk

    • brukt som adjektiv:
      • stereo hodetelefoner
  2. kortord for stereoanlegg
    Eksempel
    • skru av stereoen!

Faste uttrykk

  • i stereo
    med ekstra intensitet;
    fra flere kanter på samme tid
    • latter i stereo;
    • barna hylte i stereo
Artikkelside

Nynorskordboka 124 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

frå latin ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra kvalitet
    • brukt som adverb:
      • ekstra dårleg kvalitet;
      • er det noko ekstra som skjer;
      • ekstra låg lønsvekst
    • brukt som substantiv:
      • det vesle ekstra
  2. i tillegg;
    Døme
    • betale ekstra skatt;
    • få ein ekstra fridag;
    • tilføre ekstra ressursar
    • brukt som adverb:
      • ta ein kopi ekstra;
      • betale ekstra for soveplass
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Døme
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Døme
    • dei gjekk i bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

i stereo

Tyding og bruk

med ekstra intensitet;
frå fleire kantar på same tid;
Sjå: stereo
Døme
  • latter i stereo;
  • barna hylte i stereo
Artikkelside

stereo

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av stereofoni

Tyding og bruk

    • brukt som adjektiv:
      • stereo øyrepluggar
  2. kortord for stereoanlegg
    Døme
    • skru av stereoen!

Faste uttrykk

  • i stereo
    med ekstra intensitet;
    frå fleire kantar på same tid
    • latter i stereo;
    • barna hylte i stereo
Artikkelside

topplån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ekstra lån, oftast til bustad, med høgare rente for å sikre finansiering ved eit kjøp, ofte av bustad
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside

straffespark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fotball: ekstra spark beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt
Artikkelside

strafferunde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)
Artikkelside

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra farge uthevar detaljane
  2. framheve sekvens i tekst ved hjelp av til dømes kursiv eller feite typar
    Døme
    • vinnarane er utheva i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • i utheva skrift
Artikkelside