Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

  1. avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
    Eksempel
    • en duell med pistoler;
    • en duell på liv og død;
    • utfordre til duell
  2. i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
    Eksempel
    • en spennende duell;
    • utfallet av duellen er helt uviss

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppfordre sterkt til handling;
    Eksempel
    • utfordre noen til duell;
    • han utfordret alle mosjonistene til å delta i løpet
  2. være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
    Eksempel
    • utfordre de etablerte sannhetene
  3. stille krav til
    Eksempel
    • bli utfordret intellektuelt;
    • utviklingen utfordrer samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør sekundere

Betydning og bruk

medhjelper og vitne ved duell (1);
medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt eller lignende
Eksempel
  • hun er lagleder og sekundant for den norske troppen i VM

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;
Eksempel
  • norsk-svensk samarbeid;
  • norsk-svensk duell på stafetten

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duell mellom to personer

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
  2. i overført betydning: duell (2)
    Eksempel
    • partilederne møttes til holmgang på tv i går

duellere

verb

Betydning og bruk

delta i duell
Eksempel
  • VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten

Nynorskordboka 8 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Tyding og bruk

  1. avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
    Døme
    • ein duell på liv og død
  2. i overført tyding: tvikamp, strid (1, konkurranse (1)
    Døme
    • ein spennande duell;
    • duellen mellom to brør

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. oppmode sterkt til handling;
    Døme
    • utfordre nokon til duell;
    • han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
  2. vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
    Døme
    • utfordre det etablerte samfunnet
  3. stille krav til
    Døme
    • bli utfordra intellektuelt;
    • utviklinga utfordrar samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør sekundere

Tyding og bruk

medhjelpar og vitne i ein duell (1);
medhjelpar i ein idrettskonkurranse, eit ordskifte eller liknande
Døme
  • han er lagleiar og sekundant for det norske VM-laget

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga f

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: tvikamp som vart utkjempa på ein holme eller eit avgrensa område
  2. i overført tyding: duell
    Døme
    • partileiarane møttest til holmgang på fjernsynet i går

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

duell mellom to personar

tvikamp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

kamp mellom to;

direktesend

adjektiv

Tyding og bruk

overført som direktesending
Døme
  • ein direktesend pressekonferanse;
  • ein direktesend kamp frå eliteserien;
  • dei møttest til direktesend tv-duell

duellere

duellera

verb

Tyding og bruk

vere med i ein duell
Døme
  • han vil heller duellere som ein ekte riddar;
  • duellerer om kven som er raskast