Nynorskordboka
duellere
duellera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duelleraå duellere | duellerer | duellerte | har duellert | dueller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| duellert + substantiv | duellert + substantiv | den/det duellerte + substantiv | duellerte + substantiv | duellerande |
Tyding og bruk
vere med i ein duell
Døme
- han vil heller duellere som ein ekte riddar;
- duellerer om kven som er raskast