Bokmålsordboka
tvekamp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tvekamp | tvekampen | tvekamper | tvekampene |
Opphav
trolig etter tyskBetydning og bruk
kamp mellom to;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tvekamp | tvekampen | tvekamper | tvekampene |