Bokmålsordboka
duell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duell | duellen | dueller | duellene |
Opphav
av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’Betydning og bruk
- avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
Eksempel
- en duell med pistoler;
- en duell på liv og død;
- utfordre til duell
- i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
Eksempel
- en spennende duell;
- utfallet av duellen er helt uviss