Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 938 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

2. person entall, i tiltale
Eksempel
- hallo, er det du (eller deg)?
- kan ikke du hjelpe meg litt?
- jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
- hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
- dette ligner ikke deg;
- si du til hverandre – og ikke De
- i bønn:
  du Hellige Ånd, min trøster
i utrop:
Eksempel
- du store min!
- du, å du !
- kjære, snille deg!
- du skal akte deg!
en (1, man (2
Eksempel
- du skal ikke stjele

Artikkelside

slå fra seg

Betydning og bruk

Se: slå

forsvare seg
Eksempel
- laget kan virkelig slå fra seg
slutte å tenke på
Eksempel
- den tanken kan du bare slå fra deg

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av slag (

Betydning og bruk

som er av et visst slag (2
Eksempel
- du skal ha så mange slags takk;
- hva er dette slags dyr?
- det var fire slags kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
- en slags båt;
- det kan vel kalles en slags hytte

Faste uttrykk

all slags
av alle typer, av alle slag;
allslags
all slags mat;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i;
den slags mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis;
mange slags frukt er til salgs

Artikkelside

gi gass

Betydning og bruk

Se: gass

tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
gasse (3, 3)
Eksempel
- ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
sette opp tempoet, yte mer;
gi jernet (2)
Eksempel
- skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
Eksempel
- gasser, væsker og faste stoff;
- luft består av en blanding av gasser
brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
Eksempel
- eksport av gass;
- brennbare gasser;
- kondensere til flytende gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Eksempel
- bruke gass mot demonstrantene
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Eksempel
- gi gass på motoren
gasspedal
Eksempel
- trå på gassen

Faste uttrykk

bånn gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
  full gass (1)
  sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
- maksimal innsats, kraft eller intensitet
  lagene gav bånn gass fra start
full gass
- full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
  kjøre for full gass;
  gi full gass opp bakken
- maksimal innsats, kraft eller ytelse
  bandet gav full gass på scenen;
  det er full gass i oljebransjen for tiden
gi gass
- tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
  gasse (3, 3)
  ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
- sette opp tempoet, yte mer;
  gi jernet (2)
  skøyteløperen gav gass ut av siste sving

Artikkelside

avgjøre

verb

Betydning og bruk

gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
Eksempel
- avgjøre hvem som er sterkest;
- det avgjør saken
bestemme, beslutte
Eksempel
- det kan vi avgjøre senere;
- det må du selv avgjøre;
- det skal hun avgjøre
gjøre endelig vedtak i en sak
Eksempel
- saken blir avgjort i statsråd
gjøre utslaget
Eksempel
- kondisjonen avgjorde kampen

Artikkelside

andreperson, annenperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer i tillegg til en hovedperson eller den først omtalte
Eksempel
- politiet fant spor etter en andreperson
grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder mottakeren eller en gruppe mottakeren inngår i
Eksempel
- 'du' og 'dere' er andreperson;
- skrive noe i 2. person flertall

Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

grunntallet 3
Eksempel
- for tre uker siden;
- tre meter høy;
- tre gode venner;
- de tre største byene i Norge
skolekarakteren 3
Eksempel
- han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
to–tre
- to til tre
  arbeidet kan ta to–tre dager;
  det er bare to–tre grader ute
- noen få
  det var bare en to–tre personer på restauranten;
  la meg tenke meg om i en to–tre minutter
tre–fire
- tre til fire
  bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
  det koster nok rundt tre–fire millioner
- noen få
  har du en tre–fire minutter til overs?
  de har vært der en tre–fire ganger

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

Nynorskordboka 881 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

jamfør din;
2. person eintal
Døme
- kjære, snille deg!
- pass deg, du!
- det går bra, ver du trygg!
- er det du?
- viss eg var deg ...;
- seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
- ho er større enn du el.deg;
- du kan glede deg til dagen din
i utrop:
Døme
- du store min!
- du, å du!
ein (1, 1), vi (2, folk
Døme
- du veit aldri kor du har han

Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld moral (1)
Døme
- landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
- ha moralske skruplar;
- moralsk forfall;
- moralsk opprusting;
- vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
sedeleg, reinliva, dydig
Døme
- ein moralsk livsførsel
som har kampmoral;
jamfør moral (3)
Døme
- folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå

Artikkelside

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

ikkje lenger fortsetje med;
halde opp med;
ta slutt
Døme
- slutte arbeidet for dagen;
- dei har slutta av for dagen;
- ho slutta i songkoret;
- du bør slutte å drikke;
- skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
- møtet slutta med ein appell
vere tett inntil;
leggje seg stramt omkring;
høve, passe;
sitje (9)
Døme
- langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
- pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
- ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
- brukt som adjektiv:
  gå i slutta tropp;
  eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
- straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
- brukt som adjektiv:
  ein slutta straumkrins
semjast om;
avtale;
inngå (2)
Døme
- slutte ein kontrakt;
- slutte venskap med nokon;
- dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
- slutte ein tankbåt;
- slutte ei frakt
leie ut;
konkludere
Døme
- slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

slutte opp om
samle seg om;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
- slå følgje med
  ho slutta seg til dei andre i turgruppa
- seie seg samd med nokon eller samd i noko
  dei slutta seg til framlegget
- tenkje seg til;
  resonnere seg til
  det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

sende ut røyk eller damp;
dampe (1)
Døme
- det ryk frå pipa;
- omnen ryk;
- det ryk av kaffien;
- hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt;
fyke (1), fare (2, 3);
falle (1)
Døme
- sjøen rauk;
- prisane rauk i vêret;
- ryke over ende;
- ryke i golvet
gå i stykke;
slitne, breste (2, 1)
Døme
- koppen rauk sund;
- ekteskapet har roke;
- korsbandet rauk
tape (2, 1), miste;
forsvinne;
gje tapt
Døme
- ryke 3–5 i ein fotballkamp;
- der rauk den sjansen;
- da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk;
dra dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- gå til fots;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- kome gåande;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- gå av seg skoa;
- gå ein beinveg;
- gå ein tur;
- gå seg ein tur;
- gå to steg fram;
- gå ærend;
- gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
- dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
- slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
- bli sjøsett
- gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
- vise seg etter døden
gå imot
- gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
- om blad, avis: slutte å kome ut
- om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
- ta (nærmare) for seg
- samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
- bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
- (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
- auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
- gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
- rakne
  gå opp i saumane
- smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
- ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
- gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
- få som resultat
  gå på tap
- vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
- ha følgje
- høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
- setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
- bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
- (om person) døy
gå tilbake
- minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
- falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
- vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
- halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
- gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
- få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
- ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
- dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
- ikkje la seg gjere
- ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
- ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
- det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

ferdast

verb

Opphav

norrønt ferðast; av ferd

Tyding og bruk

fare (2, reise (3, vandre, farte
Døme
- er du ute og ferdast?
- ferdast i fjellet
leve, halde til
Døme
- den tida vi ferdast på jorda

Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (; same opphav som ferd

Tyding og bruk

hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
hurtigheit
Døme
- farten på bilen;
- farten aukar;
- ha god fart;
- setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle;
gang
Døme
- toget er i fart;
- ta fart og hoppe;
- eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
- - fraktfart
  - gjennomfart
  - langfart
  - luftfart
  - skipsfart
høgt tempo;
fres, driv, hast, liv
Døme
- få fart på noko;
- ei jente med fart i;
- ikkje kunne svare i farten;
- ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort;
hurtig
bilen kom i full fart;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
- vere på reise
  når du er på farten, er lydbok flott
- vere i aktivitet
  han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

på den staden (eit stykke unna);
til skilnad frå her
Døme
- der ute;
- dei der;
- sjå der kjem dei!
- set stolen der!
- eg kjenner alle som var der;
- dei driv på til dei ligg der;
- dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
- der fekk du!
- saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
jamfør derre
Døme
- han der er ikkje bra for deg;
- ho der er jammen skarp;
- det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Døme
- der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
- huset der dei bur;
- staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der

Artikkelside

andreperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
Døme
- politiet fant spor etter ein andreperson
grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
Døme
- 'du' og 'de' er andreperson;
- skrive noko i 2. person eintal

Artikkelside

tre–fire

Tyding og bruk

Sjå: fire, tre

tre til fire
Døme
- prosjektet er ferdig om tre–fire år;
- det er tre–fire varmegrader ute
nokre få
Døme
- har du tre–fire minutt?
- ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

Artikkelside

Side 1 av 94

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 938 oppslagsord

du

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå fra seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slags

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gi gass

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

gass

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

avgjøre

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

andreperson, annenperson

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tre 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 881 oppslagsord

du

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

slå 2

tre 2

gå 1