Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2036 treff

Bokmålsordboka 1063 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

  1. 2. person entall, i tiltale
    Eksempel
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandre – og ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Eksempel
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Eksempel
    • du skal ikke stjele
Artikkelside

uavhengig av

Betydning og bruk

uten hensyn til;
Eksempel
  • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med
Artikkelside

uavhengig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avhengig;
som står fritt;
selvstendig, fri
Eksempel
  • en uavhengig stat;
  • være økonomisk uavhengig;
  • de kom til samme resultat uavhengig av hverandre
  • brukt som substantiv:
    • hun representerer de uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    uten hensyn til;
    uansett (1) om
    • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med
Artikkelside

uleilige

verb

Betydning og bruk

være til ulempe eller plage for noen;
Eksempel
  • beklager å uleilige deg så sent;
  • du behøver ikke å uleilige deg med noe
Artikkelside

bløtlegge, bløytlegge

verb

Betydning og bruk

legge i bløt
Eksempel
  • bønnene bør du bløtlegge på forhånd
Artikkelside

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa

Betydning og bruk

ha bruk for;
være nødt til
Eksempel
  • vi tarv mer mat;
  • du turvte ha vært der
Artikkelside

tute 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage lange, høye lyder
    Eksempel
    • ulven tuter;
    • ugla tutet i tretoppen;
    • vinden tuter mellom husene
  2. lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
    Eksempel
    • tute i hornet;
    • bilen tutet på fotgjengeren;
    • båten tutet da den la fra kai;
    • bilistene tuter utålmodig
  3. gråte kraftig og intenst;
    Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tut og kjør
    det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
    det å gjøre noe uplanlagt
    • kampen var tut og kjør;
    • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
  • tute med ulvene
    gjøre som de en omgås med gjør
    • en må tute med de ulvene en er sammen med;
    • de tutet med de store ulvene
  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

rakettforsker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er ekspert på konstruksjon av raketter og lignende
    Eksempel
    • rakettforskere og astronauter
  2. i overført betydning: person som er svært intelligent
    Eksempel
    • du trenger ikke være rakettforsker for å forstå dette;
    • denne bruksansvisningen må være skrevet for rakettforskere
Artikkelside

du store tid

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse;
Se: tid
Eksempel
  • du store tid for et syn!
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 973 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han
Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein ven i naud;
    • gjestene hjelpte til med servering og opprydding;
    • hjelpe til i onna;
    • kelneren hjelper gjestene å finne eit bord;
    • den gamle naboen blir hjelpt med snørydding;
    • syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

ha/gje tol

Tyding og bruk

vere tolmodig;
Sjå: tol
Døme
  • dei har tol med kvarandre;
  • du kan vel gje tol til eg er ferdig
Artikkelside

ulevd

adjektiv

Tyding og bruk

som ein (så langt) ikkje har gjennomlevd eller opplevd
Døme
  • du er ung og har enno mykje ulevd
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er korrekt (1);
    Døme
    • opplysningane var ukorrekte;
    • du har brukt ein ukorrekt framgangsmåte
  2. som ikkje er (allment) akseptert;
    Døme
    • vere ukorrekt kledd;
    • språkbruken var ukorrekt

Faste uttrykk

  • politisk ukorrekt
    som ikkje er i samsvar med rådande oppfatningar;
    motsett politisk korrekt
    • ein politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

turve

turva

verb

Opphav

norrønt þurfa

Tyding og bruk

ha bruk for;
vere nøydd til
Døme
  • vi tarv meir mat;
  • det tarv ikkje du bry deg om;
  • du turvte ha vore der
Artikkelside

til … til …

Tyding og bruk

brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
Sjå: til
Døme
  • til meir du øver, til betre blir du;
  • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet
Artikkelside

ta tida

Tyding og bruk

måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking;
Sjå: tid
Døme
  • ho tok tida med stoppeklokke;
  • ta tida når du koker egga
Artikkelside

du store tid

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking;
Sjå: tid
Døme
  • du store tid for eit syn!
Artikkelside