Avansert søk

1819 treff

Bokmålsordboka 938 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

  1. 2. person entall, i tiltale
    Eksempel
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Eksempel
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Eksempel
    • du skal ikke stjele

slå fra seg

Betydning og bruk

Se: slå
  1. forsvare seg
    Eksempel
    • laget kan virkelig slå fra seg
  2. slutte å tenke på
    Eksempel
    • den tanken kan du bare slå fra deg

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut

slags

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av slag (2

Betydning og bruk

  1. som er av et visst slag (2
    Eksempel
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Eksempel
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Faste uttrykk

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs

gi gass

Betydning og bruk

Se: gass
  1. tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
    Eksempel
    • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
  2. sette opp tempoet, yte mer;
    Eksempel
    • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

avgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
    Eksempel
    • avgjøre hvem som er sterkest;
    • det avgjør saken
  2. Eksempel
    • det kan vi avgjøre senere;
    • det må du selv avgjøre;
    • det skal hun avgjøre
  3. gjøre endelig vedtak i en sak
    Eksempel
    • saken blir avgjort i statsråd
  4. gjøre utslaget
    Eksempel
    • kondisjonen avgjorde kampen

andreperson, annenperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som kommer i tillegg til en hovedperson eller den først omtalte
    Eksempel
    • politiet fant spor etter en andreperson
  2. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder mottakeren eller en gruppe mottakeren inngår i
    Eksempel
    • 'du' og 'dere' er andreperson;
    • skrive noe i 2. person flertall

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

Nynorskordboka 881 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv og presens går

Tyding og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Døme
    • lære å gå;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • gå til fots;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • kome gåande;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • gå av seg skoa;
    • gå ein beinveg;
    • gå ein tur;
    • gå seg ein tur;
    • gå to steg fram;
    • gå ærend;
    • gå vakt
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Døme
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Døme
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Døme
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Døme
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Døme
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Døme
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Døme
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Døme
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Døme
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Døme
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Døme
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Døme
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Døme
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Døme
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Døme
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Døme
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Døme
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Døme
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Døme
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Døme
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Døme
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    • dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    • slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    • vise seg etter døden
  • gå imot
    • gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    • om blad, avis: slutte å kome ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    • ta (nærmare) for seg
    • samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    • bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    • (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    • auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    • gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    • rakne
      • gå opp i saumane
    • smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    • ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    • gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    • få som resultat
      • gå på tap
    • vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    • ha følgje
    • høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    • setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    • bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    • (om person) døy
  • gå tilbake
    • minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    • falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    • vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    • halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    • gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    • få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    • ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtalen gjekk ut for ei stund sidan
    • dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    • ikkje la seg gjere
    • ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    • ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    • det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå

ferdast

verb

Opphav

norrønt ferðast; av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er du ute og ferdast?
    • ferdast i fjellet
  2. leve, halde til
    Døme
    • den tida vi ferdast på jorda

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

andreperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
    Døme
    • politiet fant spor etter ein andreperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
    Døme
    • 'du' og 'de' er andreperson;
    • skrive noko i 2. person eintal

tre–fire

Tyding og bruk

Sjå: fire, tre
  1. tre til fire
    Døme
    • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
    • det er tre–fire varmegrader ute
  2. nokre få
    Døme
    • har du tre–fire minutt?
    • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta