Avansert søk

208 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken

navn og rykte

Betydning og bruk

dom eller mening om noen eller noe;
Sjå: rykte
Eksempel
  • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
  • han brukte sitt politiske navn og rykte

elektronisk fotlenke

Betydning og bruk

reim med sender til å feste om ankelen, brukt til elektronisk overvåking av person som soner en dom (som alternativ til fengselsstraff);
Sjå: fotlenke

uten lov og dom

Betydning og bruk

uten rettergang;
Sjå: dom
Eksempel
  • bli fenglet uten lov og dom

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28));

sitte noe overhørig

Betydning og bruk

ikke rette seg etter (en dom eller lignende);

henholde seg til

Betydning og bruk

henvise til;
støtte seg til;
Sjå: henholde
Eksempel
  • arvingene henholdt seg til skifterettens dom

formildende omstendigheter

Betydning og bruk

forhold som fører til mildere straff eller dom;
Eksempel
  • retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger

Nynorskordboka 104 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen

lov og dom

Tyding og bruk

Døme
  • bli fengsla utan lov og dom

elektronisk fotlenkje

Tyding og bruk

reim med sendar til å feste om okla, brukt til elektronisk overvaking av person som sonar ein dom (som alternativ til fengselsstraff);
Sjå: fotlenkje

det store gross/grosset

Tyding og bruk

storparten, hovudmassen;
dei fleste;
Sjå: gross
Døme
  • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
  • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

utan lov og dom

Tyding og bruk

utan rettargang;
Sjå: dom
Døme
  • bli fengsla utan lov og dom

dom utan vilkår

Tyding og bruk

dom som må sonast;
Sjå: dom

formildande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til mildare straff eller dom;
Døme
  • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka

i dyre domar

Tyding og bruk

svært dyrt;
Sjå: dom

setje seg til doms over

Tyding og bruk

fordøme, døme, kritisere;
Sjå: dom