Avansert søk

211 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen

vedta

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et vedtak;
    bli enige om;
    Eksempel
    • vedta budsjettet;
    • de vedtok å utsette saken;
    • forslaget ble vedtatt enstemmig;
    • vedta noe med stort flertall
  2. Eksempel
    • vedta en dom;
    • hun vedtok boten

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

gjenopptaking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

gjenopptaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken

frifinnelsesdom, frifinningsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som frifinner en tiltalt

fullbyrdingsutsettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffedom (1) der deler av straffen utsettes eller faller bort på bestemte vilkår, vanligvis at den tiltalte ikke utfører nye lovbrudd;
jamfør betinget dom

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
    ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

straffedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom (1, 1) som fører til straff
  2. tukting eller straff for synd eller misgjerning
    Eksempel
    • en Herrens straffedom

Nynorskordboka 105 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen

livstidsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forvaringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • aktor la ned påstand om forvaringsdom;
  • minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år

deldom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dom (1, 1) der straffa er dels på vilkår og dels vilkårslaus
Døme
  • få ein deldom;
  • han håpa på ein deldom;
  • vi vil utvide rammene for bruk av samfunnsstraff og deldom

domfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å felle dom (1, 1)

verdidom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Tyding og bruk

særleg i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noko har

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom

læte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt læti

Tyding og bruk

  1. det å låte (1);
    lyd, tone;
    skrik
    Døme
    • eg høyrde eit underleg læte frå skogen
  2. lita mengd;
    Døme
    • eit læte mat;
    • det er berre eit lite læte att
  3. noko som berre er gjort for syns skuld;
    falsk framferd;
    fakter, lune
    Døme
    • det er berre læte

høgsterettsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dom (1, 1) avsagd i Høgsterett