Bokmålsordboka
formilde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å formilde | formilder | formilda | har formilda | formild! |
formildet | har formildet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
formilda + substantiv | formilda + substantiv | den/det formilda + substantiv | formilda + substantiv | formildende |
formildet + substantiv | formildet + substantiv | den/det formildede + substantiv | formildede + substantiv | |
den/det formildete + substantiv | formildete + substantiv |
Opphav
av for- (2 og mildBetydning og bruk
Eksempel
- hun lot seg ikke formilde
- brukt som adjektiv
- retten vil trolig gi ham en formildet dom;
- i formildende retning
Faste uttrykk
- formildende omstendigheterforhold som fører til mildere straff eller dom
- retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger